Regjeringens miljøfleksibilitetsordning endelig på plass, men for svak

Et halvhjertet grep fra regjeringen

Sjømatbedriftene har i flere år vært den tydeligste pådriver for å få på plass en miljøfleksibilitetsordning i havbruksnæringen. Eriksson gir ros til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss for å endelig levere – men mener ordningen mangler kraft.

– Vi skal gi statsråden honnør for at ordningen nå endelig kommer. Men samtidig må vi være ærlige: vi hadde håpet på en langt mer offensiv ordning, selv om dette er første steg på å gjennomføre stortingets vedtak om en miljøfleksibilitetsordning. Det er lite av våre forslag som vi spilte inn i høringsprosessen som er tatt med, og resultatet blir en begrenset ordning uten gode nok insentiver for nødvendig omstilling, sier Eriksson.

En tapt mulighet for økt bærekraftig vekst

 Sjømatbedriftene overleverte allerede i august 2024 et helhetlig, og fiksferdig forslag til statsråden, med en langt mer offensiv miljøfleksibilitetsordning – med sterkere insentiver for oppdretterne.

– Vi foreslo en ordning som inneholdt en konverteringsløsning hvor oppdrettere kunne veksle inn en tillatelse i åpne merder, og få tre tillatelser tilbake om produksjonen skjedde i en nullutslippsløsning.  Med vår modell kunne oppdretterne tredoble produksjonen ved å gå fra tradisjonelle merder til nullutslippsteknologi. Det ville gitt både bærekraftig vekst og betydelig innovasjon i storskala, sier Eriksson.

Han mener regjeringen nå mister et historisk momentum.

– I stedet får vi en løsning som kun gjelder for røde produksjonsområder og som ikke gir noe løft for resten av landet. Dette skuffer både oss og våre medlemmer som har vært opptatt av å få på plass denne ordningen. Vi opplever rett og slett dette som en tapt mulighet, sier han.

 

Vi trenger en miljøpolitikk som premierer de som går foran

Eriksson understreker at ordningen nå regjeringen legger frem er kun et første steg, og viser til at stortinget har bedt regjeringen om også legge frem en forbedret ordning som også inkluderer nullutslippsløsninger i løpet av våren 2026. Sjømatbedriftene vil fortsette arbeidet for å forbedre ordningen.

– Sjømatbedriftene vil fortsette arbeidet for å forbedre ordningen. Vi trenger en ordning som premierer de som faktisk går foran, ikke som straffer de som allerede har gjort jobben. En nullutslippsløsning må kunne tas i bruk i hele landet, ikke bare i dagens røde områder. Da trenger vi sterkere insentiver i ordningen som bygger tydeligere opp under mål om økt bærekraftig vekst, sier han.

– Forutsetningen for å kunne forbedre en ordning er at ordningen eksisterer. Det har vi nå ved at regjeringen har levert første skritt. Nå må neste skritt være modig – ikke forsiktig. Vi er klare til å bidra konstruktivt med løsninger som virker, avslutter Robert H. Eriksson.