OBOS-prisene falt i september

– Vanlig sesongmønster er at prisene faller i september, men dette fallet var større enn snittet for september de siste ti årene, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.  

Hun mener et fortsatt stort tilbud av bruktboliger kombinert med usikkerhet i forkant av rentemøtet i Norges Bank i september, kan ha bidratt til prisfallet.  

– Rentekuttet i september trekker isolert sett i retning av noe økt etterspørsel etter boliger framover. Samtidig kan Norges Banks heving av rentebanen og signaler om færre rentekutt de neste årene, moderere effekten. Vi forventer at litt lavere renteutgifter framover, vil bidra til at prisene resten av høsten ikke avtar like mye som normalt sesongmønster tilsier, sier Monsvold.  

• OBOS-prisene i hovedstaden steg med 4,8 prosent fra september 2024 til september 2025. Hittil i år er prisene i Oslo opp 6,4 prosent.   

• I snitt har OBOS-prisene i Oslo falt med 1 prosent i september måned de siste ti årene.  

• På landsbasis har OBOS-prisene steget med 4,3 prosent de tolv siste månedene og 8,2 prosent hittil i år.     

• Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 84 715 kroner i Oslo i september, og 73 179 kroner på landsbasis.    

OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.   

Bra aktivitet  

Det ble omsatt to prosent færre OBOS-boliger i Oslo i september i år enn i september 2024. Men sett bort fra pandemiårene 2020 og 2021 hvor omsetningen var svært høy, ble det omsatt flere boliger i september i hovedstaden i år enn snittet for 2016-2024.   

Bruken av forkjøpsretten falt noe tilbake i september. I Oslo-regionen ble den benyttet i 24,6 prosent av omsetningene, mot 30,8 prosent i august. Den falt også noe sammenlignet med september 2024 (27,0 prosent).  

Hans Anders Skjølberg, administrerende direktør i OBOS Eiendomsmeglere, sier prisnedgangen kom litt overraskende.  

– Vi tippet på forhånd flatt marked i september, så nedgangen overrasker oss litt. Vi solgte ti prosent flere boliger enn i september 2024. Så selv om tilbudssiden er stor, opplever vi at markedet fungerer. I det markedet vi har i dag, kreves det mer av meglerne. Våre eiendomsmeglere er eksperter på salg av OBOS-boliger og har den kunnskapen som skal til for å selge godt selv om markedet er tregt. 

Venter sterkere bolighøst  

–  To rentekutt i år og utsikter til noen flere kutt de neste årene, reallønnsvekst og bra arbeidsmarked taler for at det blir en noe sterkere bolighøst enn normalt. Det høye antallet boliger til salgs kan virke dempende på prisveksten den nærmeste tiden, men vi antar at balansen mellom tilbud og etterspørsel blir bedre etter hvert som den lave boligbyggingen, spesielt i Oslo, gir færre ferdigstilte boliger i markedet, sier Monsvold.  

I følge NBBLs Boligmarkedsbarometer tror fortsatt svært mange husholdninger på økte boligpriser det kommende året. Det peker mot økt boligetterspørsel framover. Samtidig viste barometeret at husholdningene hadde fått mindre tro på rentekutt i målingen som ble gjort i forkant av Norges Banks rentebeslutning i september.  

– Selv om Norges Bank signaliserer få rentekutt framover, så tror vi at renteeffekten på boligetterspørselen blir positiv. Samtidig ventes ikke denne effekten å bli like sterk som vi trodde i juni.         

Boligbyggingen må i gang   

Selv om flere faktorer bidrar til økende boligetterspørsel, vil det ta lang tid før boligbyggingen er tilbake på et normalt nivå.  

Geopolitisk uro og høye bygge- og finansieringskostnader gjør det fortsatt svært krevende å komme i gang med nye prosjekter.  

– Vi trenger politisk handlekraft for å bedre rammebetingelsene slik at boligbyggingen kan komme skikkelig i gang igjen. Vi forventer at Bjørnar Skjæran, den nye boligministeren, vil prioritere å få ned tidsbruken i plan- og byggesaker og fjerne fordyrede krav som hindrer boligbygging. Vi håper også at det nye Stortinget raskt behandler lovforslaget som åpner for at halvparten av alle nye leiligheter i borettslag kan selges med boligkjøpsmodellen Deleie, slik at det kan gjelde fra 2026. Det må til for å styrke boligforsyningen og senke terskelen for å komme inn på boligmarkedet, sier Monsvold.