Nordmenns middagsvaner kartlagt: Høsten er smaken av Norge!

Tradisjoner i vekst

Tall fra matprat.no viser at interessen for tradisjonsmat er på vei opp. Søk etter tradisjonelle retter har økt med 27 prosent hittil i 2025 sammenlignet med samme periode i fjor. Retter som flesk og duppe, fårikål og reinsdyrstek med viltsaus er blant rettene som har hatt størst vekst.

– Dette er et tydelig tegn på at folk vender tilbake til det trygge og kjente. Tradisjonene lever ikke bare i høytidene, men i hverdagen. Når vi velger norske råvarer i sesong, får vi både den beste smaken og følelsen av å være en del av en matkultur som binder oss sammen, sier Britt Marlene Kåsin, matfaglig rådgiver i Matprat.

Hverdagsfavorittene

Kjøttkaker er fortsatt nordmenns hverdagsfavoritt: tre av fire har spist retten det siste året. Pinnekjøtt troner på topp når vi må velge én rett som favoritt, mens fårikål  holder stand som landets nasjonalrett.

– Det mest norske ved hverdagen er fortsatt en kjøttkaker. Den minner oss om både tradisjonell smak og fellesskap, og det er kanskje derfor den står like sterkt hos unge som hos eldre, sier Kåsin.

Regionale forskjeller, felles smak

Undersøkelsen viser tydelige regionale forskjeller: Lapskaus  og fiskekaker står stødigst i nord, mens pinnekjøtt er Vestlandets stolthet. I Oslo er variasjonen større, men også her er norske råvarer en viktig del av hverdagen.

– Uansett hvor vi bor, ser vi at maten i sesong skaper identitet og fellesskap. Undersøkelsen vår viser at 99 prosent har spist norsk tradisjonsmat det siste året, og når høsten setter inn, samles Norge rundt de samme råvarene: lam, rotgrønnsaker, poteter og kraftige gryter, sier Kåsin.

Fellesskap rundt bordet

Tallene peker på at det å spise sammen er avgjørende for måltidsopplevelsen. Mange spiser alene, særlig i byene, men fellesskapet rundt bordet gjør maten bedre.

– Det har blitt vanlig å snakke om matlaging som stress, men det er en grov forenkling. De aller fleste forbinder det heller med noe positivt – å bruke ferdigheter og lage noe godt til noen man setter pris på, sier Kåsin.

Tallene fra undersøkelsen underbygger dette: 68 prosent sier at middag er måltidet de gleder seg mest til, og 4 av 10 oppgir at mat og matlaging er en vei til bedre helse og en måte å vise omtanke og kjærlighet på. I gjennomsnitt bruker vi 20–26 minutter på å lage middag, og 10–19 minutter på å spise den – en liten investering som gir stor verdi i hverdagen.

– Når vi setter oss ned med venner og familie og deler mat laget på norske råvarer, smaker det rett og slett bedre. Høsten er en tid for middager som samler, med varme gryter, mørt kjøtt og grønnsaker rett fra jorda. Inviter noen du lenge har hatt lyst til å bruke en ettermiddag med, og tenk på matlagingen som vennskapsarbeid eller kjærlighetsarbeid, sier Kåsin.

Slik velger du norsk

For forbrukere som ønsker å spise mer av norske råvarer: All frukt og grønt, kjøtt, fisk og honning har opprinnelsesmerking. I tillegg kan man se etter merkeordninger som Nyt Norge og Beskyttet geografisk betegnelse.

– Butikkene er fulle av norske råvarer og sesongvarer, så dette er tiden for å handle inn det vi har nærmest – poteter, rotgrønnsaker, kjøtt og frukt – og bruke dem til middager som ikke trenger å være fancy, men ekte og norske. Så når du ser Nyt Norge-merket, vet du at råvarene er norske. Det gir både trygghet på kvalitet og en ekstra god følelse når du setter maten på bordet, sier Kåsin.

Poteten står støtt

Poteten er fremdeles en av de mest brukte råvarene, selv om yngre generasjoner oftere velger pasta eller nudler. 

– Matkulturen vår er i stadig utvikling, men tradisjonsrettene står fortsatt sterkt i norske hjem. Sesongene har alltid preget maten vi lager, og høsten minner oss om at råvarer i sesong handler om smak, ressursbruk og stolthet, avslutter Kåsin.