Norge kan bli selvforsynt med planteprotein
Nye forskningsresultater viser at norske erter og åkerbønner kan dekke mesteparten av landets planteproteinbehov. Proteininnholdet kan øke fra 20-30 prosent til opptil 65 prosent.

Nofima-forskere har brukt en prosesseringsmetode som gjør at norske erter og åkerbønner kan bli supre kilder til protein i en rekke matvarer. Metoden er basert på konvensjonell mølleteknologi, og kan skille proteiner fra stivelse.
Det kan bety mer proteinrik mat fra norske åkere – og interessen for protein er større enn noen gang.
– For åkerbønner kan vi øke proteininnholdet fra rundt 30 prosent til opptil 65 prosent og for erter fra drøyt 20 prosent til opptil 55 prosent i konsentratene, sier seniorforsker Svein Halvor Knutsen i Nofima. Han har ledet arbeidet.
Bærekraftig teknologi uten kjemikalier og vann
Metoden for å konsentrere protein kalles tørrfraksjonering eller luftklassifisering. Tørrfraksjonering sikter finmalt mel av bønner og erter, og skiller stivelseskorn fra proteinpartikler ved hjelp av luftstrømmer. Prosessen starter med at frøene avskalles, deretter finmales de i en pinnemølle. Til slutt blåser en luftstrøm melet slik at de lette proteinpartiklene skilles fra de tyngre stivelseskornene.
– Metoden skiller seg fra tradisjonell proteinisolering ved at den ikke bruker vann, syrer eller baser. Dette gjør prosessen mer miljøvennlig og bevarer proteinets opprinnelige struktur, forklarer Svein.
Proteinboost i belgvekster gir både fordeler og utfordringer
Belgvekster er både en god kilde til protein og fiber og har en gunstig sammensetning av aminosyrer – altså byggesteinene kroppen trenger for å vokse og fungere. De er også rike på helsegunstige plantestoffer og mineraler. Derfor passer åkerbønner og erter fra norske åkere godt inn i et balansert kosthold.
Åkerbønner er likevel ennå ikke egnet for alle, fordi de inneholder to stoffer, vicin og convicin, som kan føre til favisme, en form for anemi, hos personer med en genetisk betinget enzymmangel. Derfor dyrkes det hovedsakelig sorter med lavt innhold av disse stoffene, og i Canada finnes det allerede sorter helt uten vicine og convicine.
– I Nofima forsker vi på hvordan innholdsstoffer i erter og bønner varierer med sort, sesong og dyrkingssted. Det ser ut som om sort og modning betyr mest for proteininnholdet. I det store bildet er det likevel bare små forskjeller mellom sorter, og alle er godt egnet for tørrfraksjonering, forteller forsker Gesine Schmidt som er ansvarlig for forskningen på innholdsstoffer.
Stort potensiale for mer norske bønner og erter
Flere bønder er nå interessert i å dyrke belgvekster enn for bare noen år siden, og det er særlig for åkerbønner at interessen har steget kraftig. En viktig årsak til den økte interessen er at belgvekster kan binde nitrogen fra lufta, noe som reduserer behovet for annen gjødsel – og nå er gjødselprisene høye.
Det er stort potensiale for å øke dyrkingsarealene ytterligere. Med optimal arealbruk kan Norge produsere 50.000 tonn åkerbønner og 40.000 tonn erter årlig. Det tilsvarer 20.000 tonn rent protein, og det er nok til å kunne erstatte mesteparten av de importerte belgvektene som brukes til mat.
– Norske belgvekster egner seg like godt som importerte. Både proteinkonsentratene og stivelse fra belgvekster åpner for spennende matinnovasjoner, som ingredienser i ulike alternativer til kjøttprodukter, bakervarer og andre matvarer, påpeker Svein.
Den vanligste metoden ved produksjon av slike produkter kalles ekstrudering, og styrer varme og trykk for å gi råvarene ønsket struktur. Prosessen gjør proteinet fra belgvekstene mer vannbindende, og kan dermed brukes til å lage produkter som ligner på kjøtt, enten alene eller sammen med andre ingredienser.
Hvor er forsøkene gjennomført?
Matpiloten på Nofima gjør det mulig å sammenligne sorter av erter og åkerbønner og studere deres egnethet for storskalaproduksjon. Nofima-fagfolkene bruker det samme utstyret til å undersøke vanlige kornsorter som bygg og havre.
Nofima-rapport
Resultatene er hentet fra rapporten Åkerbønner og erter; en kilde til proteinkonsentrat gjennom grønn bærekraftig teknologi. Råvarer, kjemisk innhold og prosessering
Nøkkelord
Kontakter
Svein Halvor Knutsen
Tel:482 99 594Svein.Knutsen@Nofima.noWenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noLenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Omega-3 and zinc: A powerful duo in salmon feed1.10.2025 10:17:44 CEST | Press release
It has now been documented that the interplay between nutrients in feed is crucial for salmon to achieve optimal growth, robust health, and high fillet quality. Here is how it works.
Omega-3 og sink er en superduo i laksens fôr1.10.2025 07:40:35 CEST | Pressemelding
Nå er det dokumentert at samspill mellom næringsstoff i fôr er viktig for at laksen skal vokse godt, ha god helse og få god filetkvalitet. Her får du vite hvordan.
Fish may turn yellow if frozen too fresh25.9.2025 09:28:27 CEST | Press release
What is the optimal point in time to freeze fish? At least not when it is too fresh, shows new research from Nofima.
Skit inn, skit ut sier pukkellaksforsker22.8.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det myldrer av pukkellaks i elver i Troms og Finnmark. Folk klarer ikke å håndtere mengden, og da blir kvaliteten fort dårlig, hevder pukkellakseforsker i Nofima.
38 millioner daglige måltider sjømat ignorert: - Store hull i matberedskapen15.8.2025 08:48:11 CEST | Pressemelding
Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen i landet. Et paradoks fire tunge forskningsmiljø nå skal belyse grundig.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom