38 millioner daglige måltider sjømat ignorert: - Store hull i matberedskapen

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI), Havforskningsinstituttet (HI) og Nofima skal nå skaffe bred, forskningsbasert dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning for matsikkerhet og beredskap. Og foreslå samfunnsnyttige løsninger.  

-Vi skal se på matmangel, mangel på fôr, økte handelsbarrierer og konsekvenser av mangel på energi og transportmuligheter. Foruten å bidra til økt matvareberedskap, vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen. Og for myndighetene, når beredskapsplaner skal utformes, sier Magnar Pedersen. Han leder prosjektet på vegne av Nofima.  

Et stort paradoks 

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Derfor mener han det er et stort paradoks at sjømat og sjømatproduksjon har en så beskjeden rolle i landets totalberedskapsplan. 

Nofimas administrerende direktør, Bente Torstensen, er glad for at arbeidet nå kan starte:  

-Beredskap er noe vi må ta tak i raskt. Nå skal vi samarbeide på tvers av sektorer og fagområdet. At fire viktige forskningsmiljø går sammen om å avdekke utfordringer, er unikt i norsk sammenheng, sier Torstensen.   

Hun mener potensialet for å finne gode, samfunnsnyttige løsninger er stort 

-Forstår vi matsystemer kan vi identifisere sårbarhetene. Det er svært viktig. 

FFI ser også stor verdi i samarbeidet:  

-Vi har allerede jobbet mye med å se på sårbarheter i det norske matsystemet, særlig sjømat. Dette prosjektet passer godt for FFI. Vi er glade for å være invitert inn, sier sjefsforsker Gunn Alice Birkemo.  

Nødvendig med helhetlig tilnærming 

Matsystemer har økende fokus i både EU og Norge. Det gjør det nødvendig å forstå og dokumentere sjømatsektorens rolle i det komplekse landskapet. 

Global oppvarming, endringer i folkehelse og et økende risikobilde gjør det mer nødvendig med en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og beredskap.  

-Krig og pandemi har illustrert en rekke sårbarheter i de globale forsyningskjedene. Det er fremhevet i Totalberedskapsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i mai i år, påpeker Magnar Pedersen. 

Sjømatnæringen har imidlertid i liten grad blitt innlemmet i de nasjonale planene for å sikre innbyggerne mat i krisesituasjoner. Prosjektlederen viser til at resultater og funn knyttet til analyser av selvforsyning av mat, spriker. 

-Analysene er preget av store kunnskapshull. Matsystemene er ikke bare en kilde til næring, men også en kritisk komponent i beredskap og selvforsyning, sier han. 

-Sjømatsektoren er kompleks. Forskningsarbeidet vil derfor både ha et nasjonalt og internasjonalt fokus. Den kunnskapen vi skaffer oss vil ikke bare fremheve sjømatsektorens betydning, den vil også bidra til å styrke beredskapen i møte med fremtidige kriser, slår Magnar Pedersen fast. 

Varer og tjenester 

I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn norsk sjømat. Ifølge beregninger fra Norges Sjømatråd tilsvarer det 38 millioner måltider hver eneste dag - året rundt. Sjømatnæringen kjøper varer og tjenester for 137 milliarder i året. Og skaper aktivitet blant mange leverandører. Men mange av innsatsfaktorene importeres. 

-Avhengigheten av importerte råvarer både for havbruk og fiskeri, er også en del av sårbarhetene vi vil få en bedre forståelse av, sier Magnar Pedersen.  

Prosjektet «Dokumentasjon av sjømaten og sjømatsektorens rolle i matsystemene» er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. I løpet av to år skal forskerne; 

•dokumentere matsystemene generelt og sjømatsektorens rolle spesielt, i Norge og internasjonalt.  

•gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene. 

•kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering og sårbarhet. 

•Analysere hvor robuste vi er i krisescenarioer.  

•Gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap.