Skolevalget 2025: Brakvalg for FrP

Årets resultat bekrefter også tendensen fra skolevalget i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023, der Høyre og FrP gikk mest fram. Da var det Høyre som trakk det lengste strået, men med stor økning og 26 prosent av stemmene er FrP årets valgvinner og størst av alle partiene.  

Høyre går også fram fra 2021, men litt tilbake fra 2023, og lander på 19,7 prosent. Arbeiderpartiet får 17,1 prosent, og er med det mindre enn Høyre. Både Rødt, MDG og KrF faller under sperregrensen i skolevalget for 2025. 

I sametingsvalget ble Norske samers riksforbund (NSR) den soleklare valgvinneren, med 43,1 prosent av stemmene.  

Du finner flere resultater på skolevalg.sikt.no

Skolevalget er demokratiopplæring

– Skolevalget er en viktig del av demokratiopplæringen i skolen. Gjennom skolevalget får elevene muligheten til å delta i politiske diskusjoner, få kunnskap om politiske retninger og selv å avgi stemme. Det er viktigere enn selve resultatet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.  

379 skoler var påmeldt skolevalget i år. Når fristen for å rapportere gikk ut, var over 157 000 stemmer talt opp. Valgdeltakelsen ligger på 77,3 prosent.

– Jeg er glad for at så mange skoler bruker skolevalget som en arena for å øke elevenes demokratiforståelse. Her får de øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, sier Rosenkvist.

35 skoler var også påmeldt sametingsvalget. Det er en stor økning sammenlignet med de 15 som deltok i 2021. 

Skolevalget ble gjennomført som urnevalg, i likhet med det ordinære valget. 

Skolevalgsundersøkelse

I etterkant av valget, får elevene tilbud om å delta i en skolevalgsundersøkelse. Undersøkelsen gir innsikt i norske ungdommers holdninger om politikk og samfunn.

– Skolevalget gir ikke bare elevene en unik mulighet til å øve på demokratisk deltakelse, det genererer også verdifulle data for forskere og andre som ønsker å forstå hvordan ungdom engasjerer seg i politikk, sier Terje Mørland, direktør i Sikt. 

Resultatene fra skolevalgsundersøkelsen blir klare rundt oktober.  

– Sikt er stolte over å kunne støtte dette viktige arbeidet, både gjennom tilrettelegging av valget, og gjennom formidling av data fra skolevalget og skolevalgsundersøkelsen, sier Mørland. 

Om tallene og årets valg

• Valgdistriktene i skolevalget er likt som stortingsvalget 2021.  
• Sammenligninger av resultater er gjort med forrige skolevalg under stortingsvalget i 2021
• Muligheten for å registrere resultater fra skolene ble stengt tirsdag 2. september kl. 16.30. Da hadde 367 av 379 påmeldte skoler registrert resultatene sine. I sametingsvalget hadde 23 av 35 påmeldte skoler rapportert inn resultater innen fristen.
• Fram til 5. september kan skoler etterregistrere og korrigere eventuelle feil i innmeldt resultat.
  
  

36 år med demokratiopplæring og datainnsamling

• Skolevalgene er en del av demokratiopplæringen i norsk skole. Skolevalg, skoledebatter og valgtorg skal gi elevene opplevelsen av å være en aktiv medborger i et demokrati. Elevene skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet.
• Ordningen med å arrangere skolevalg har eksistert siden 1989. Siden den gang har det vært gjennomført skolevalg annethvert år i forbindelse med de ordinære valgene.
• Utdanningsdirektoratet samarbeider med Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, om skolevalget. Valgdirektoratet bidrar med informasjon om det ordinære valget.
• Før 2023 var det NSD – Norsk senter for forskningsdata som arrangerte skolevalg på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I 2022 ble NSD en del av Sikt.