Miljødirektoratet

Ny teknologi styrker miljøovervåkingen

Del

Miljødirektoratet trapper opp bruken av moderne teknologi for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen.

Satellitten Sentinel-1 fra EUs Copernicus program, sett fra verdensrommet.
Moderne metoder som bruk av satellitter gir rask og presis innsamling av miljødata over store områder. Kombinert med tradisjonell innsamling av data på land eller i vann, får man et mer komplett og pålitelig bilde av hvordan det står til med naturen i et område. EUs Copernicus program. Miljødirektoratet.

Les saken på nynorsk

– Vi skal i større grad ta i bruk moderne metoder og teknologi, for å gjøre miljøovervåkingen mer effektiv og treffsikker i perioden 2026-2030, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.  

Miljødirektoratet har i flere år brukt moderne teknologi i overvåkingen av natur og miljø. Med satellitter, droner, fly, bildegjenkjenning og DNA-analyser får direktoratet presise resultater raskt og rimelig.  

- God oversikt over natur og miljø er viktig for å ta gode valg. Målet er å få mer kunnskap for pengene og gjøre data lettere tilgjengelig for både myndigheter og folk flest. Vi omprioriterer midlene innenfor dagens budsjett, sier Hilde Singsaas. 

Miljødirektoratet koordinerer den nasjonale miljøovervåkingen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Overvåkingen omfatter økosystemer på land, i hav og ferskvann, og dekker natur, klima og forurensning: Dette er miljøovervåking - miljodirektoratet.no.

Satellitter, fly og droner gir god oversikt  

Fjernmåling har blitt et viktig verktøy for å overvåke endringer i naturen, som for eksempel algevekst i innsjøer og kystområder, som ofte er tegn på forurensning fra næringsstoffer.  

– Ved å kombinere satellittdata med lokale målinger og modeller, får vi et tydeligere bilde av miljøet. Det gir oss innsikt i hvordan naturen påvirkes av både menneskers aktivitet og klimaendringer, sier Singsaas.  

Teknologien brukes for eksempel til å kartlegge marin forsøpling, der bildeanalyse kan klassifisere plast, metall og glass på havbunnen.  

– Når prosessene automatiseres, blir overvåkingen mer strukturert og mindre tidkrevende. Resultatene gir et godt grunnlag for å planlegge og rydde opp forurensning, sier Singsaas.  

Fjernmåling - miljodirektoratet.no 

DNA-prøver avslører endringer i naturen 

DNA-metoder har allerede gitt verdifulle resultater. Ved å analysere små biter av arvestoff i vannprøver, kan forskere identifisere hvilke ulike arter som befinner seg i et område, uten å se eller fange dem. 

– DNA-metoder gjør det mulig å oppdage fremmede skadelige arter tidligere enn før. Da kan vi handle raskt og begrense skade på natur, helse og økonomi, sier Singsaas. 

Metodene gir også bedre oversikt over truede og sårbare arter, og kan for eksempel brukes til å kartlegge hvilke arter som finnes i en elv eller en innsjø. 

Fremmede arter - miljodirektoratet.no, Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no 

Åpen tilgang til miljødata gir bedre beslutninger 

Miljødirektoratet jobber med å gjøre miljødata lettere tilgjengelig. Flere data fra overvåkingen blir publisert i åpne løsninger og blir tilgjengelig via denne datakatalogen: Data i Miljødirektoratet 

– Å dele data viser åpenhet og gjør det enklere for folk og organisasjoner å følge med på miljøarbeidet. Det gir et bedre kunnskapsgrunnlag for både myndigheter og forskere, sier Singsaas. 

Måten miljødata deles varierer mellom ulike programmer, og kan for eksempel bli delt fra offentlige miljødatabaser, slik som GBIF, fra karttjenester som Artskart og Vannmiljø, eller som interaktive datavisualiseringer publisert på Miljødirektoratet sitt nettsted. 

Åpen tilgang til data gjør det enklere å oppfylle internasjonale krav og fremmer samarbeid på tvers av fagområder. Miljødirektoratet følger FAIR-prinsippene, som betyr at data er lette å finne, tilgjengelige for alle, kan brukes på tvers av systemer og er godt dokumentert.

Nye satsinger og mer effektiv rapportering 

I perioden 2026-2030 styrkes miljøovervåkingen av skog, våtmark og kystlynghei. Det blir også økt innsats mot makroplast, overvåking av antimikrobiell resistens og målinger av hydrogen i atmosfæren på Svalbard.  

– Disse tiltakene skal tette kunnskapshull og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstanden nasjonalt, avslutter Singsaas.  

Miljødirektoratet går også over til enklere rapportering. De fleste programmene for miljøovervåking får én større rapport hvert femte år, i stedet for årlige PDF-rapporter. Disse suppleres med interaktive rapporter (Power-BI), som gir løpende innsikt i data. Se eksempel fra insektovervåkingen

Utlysning av midler til miljøovervåking for 2025 og 2026 

Oversikt over når de ulike miljøovervåkingsprogrammene lyses ut, finner du på denne siden: Miljøovervåking i 2025: Plan for utlysning - miljodirektoratet.no. Anskaffelsene publiseres på Doffin.no i løpet av 2025 og 2026.  

Miljødirektoratet sine programmer for miljøovervåking finner du her:  Programmer for miljøovervåking - miljodirektoratet.no 

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye