Internasjonale studenter vil bo og jobbe i Norge – men de fleste reiser hjem likevel
Den klart vanligste motivasjonen for å bli i Norge, er å finne jobb. Men mange internasjonale studenter savner bedre informasjon om norsk arbeidsliv.

– Nesten fire av fem internasjonale gradsstudenter vurderer å bli i Norge etter å ha fullført studiene. Det er gode tall for kunnskapsnasjonen Norge. Det kan hjelpe oss med å sikre den kompetansen og arbeidskraften som vi trenger i fremtiden. Derfor er det viktig å rekruttere talenter til norsk høyere utdanning og gjøre det enklere for dem å bli og jobbe her etter studiene.
Det sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir, som nylige publiserte rapporten International Students in Norway 2025.
De internasjonale studentene jobber mer
En av fordelene med å komme til Norge som internasjonal gradsstudent, er at det er lov å kombinere studier med betalt arbeid. Det har tidligere undersøkelser vist.
De internasjonale gradsstudentene jobber mer enn norske studenter, viser rapporten:
- Omtrent halvparten (53,5 prosent) har deltidsarbeid.
- Disse arbeider 17 timer i uken i snitt, litt mer enn to dager på fulltid.
- Norske heltidsstudenter med jobb ved siden av studiene, oppgir å arbeide 14,5 timer i uken.
– Vi ser at internasjonale studenter innen helse og omsorg arbeider litt mer enn andre studenter. Dette kan ha sammenheng med det store behovet for kvalifisert arbeidskraft i den norske helsesektoren, sier Sveinung Skule.
Studentene får for lite veiledning
For internasjonale gradsstudenter som ønsker å bli i Norge, er det viktig å få informasjon og veiledning om arbeidslivet gjennom studiene.
Men dette skjer i liten grad, viser rapporten:
- Nesten halvparten (46,5 prosent) har fått lite eller ingen nyttig informasjon om hvordan deres utdanning kan brukes i det norske arbeidsmarkedet.
- Litt over halvparten (55,3 prosent) har fått lite eller ingen opplæring i hvordan de kan formidle sine ferdigheter og kunnskaper til mulige arbeidsgivere.
– Tallene tyder på at mange universiteter og høyskoler har mer å gå på når det gjelder å tilby
arbeidslivsrelevant opplæring og informasjon til sine internasjonale studenter, sier Sveinung Skule.
De mest motiverte møter de største hindringene
De fleste internasjonale gradsstudentene opplever relativt få praktiske problemer knyttet til oppholdet i Norge.
Men flere studenter fra utenfor EU/EØS har utfordringer knyttet til å søke visum. Det handler blant annet om finansiering og dokumentasjon på at de har nok midler til å få og fornye studietillatelse.
Mange sliter også med å få ID-papirer og å åpne bankkonto i Norge.
– Nesten fire av fem internasjonale gradsstudenter vurderer å bli i Norge etter studiene. Men bare to av fem blir faktisk, ifølge oppdaterte tall fra SSB. Vi ser også at de studentene som er aller mest motivert for å bli i Norge, møter på de største hindringene, sier Sveinung Skule.
Han viser til følgende funn fra rapporten International Students in Norway 2025:
- 68,3 prosent av studentene fra EU/EØS vurderer å bli
- 81,6 prosent av studentene fra prioriterte samarbeidsland utenfor EU/EØS vurderer å bli
- 82,6 prosent av studentene fra andre land vurderer å bli
HK-dir anbefaler dialog mellom relevante myndigheter for å forenkle visumprosessen, samt tiltak som vil gjøre det enklere for internasjonale studenter å bli værende i Norge etter endt studieopphold og slik bidra til å fylle nasjonale kompetansebehov.
Fakta
- International Students in Norway 2025 presenterer resultater fra den sjuende nasjonale spørreundersøkelsen blant internasjonale studenter i Norge.
- Den gir innsikt i hvorfor de internasjonale studentene har valgt å studere i Norge, hvordan de opplever oppholdet og hvilke planer de har for fremtiden.
- Ideas2evidence gjennomførte undersøkelsen på vegne av HK-dir våren 2025.
- I 2024 var det 8 200 internasjonale gradsstudenter i Norge. Nær 60 prosent av disse kom Europa.
Kontakter
Runo IsaksenSenior kommunikasjonsrådgiver
Tel:41 30 31 86runo.isaksen@hkdir.noBilder


Lenker
Om oss
Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) vart etablert 1. juli 2021, og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratet er eit resultat av samanslåinga av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit og NSD, samt at direktoratet har overtatt flere oppgaver fra NOKUT.
Direktoratet har eit samla, nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgåver innan høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning og kompetansepolitikk. Vi er fagleg rådgjevar for Kunnskapsdepartementet, set i verk politikken og samordnar verkemidla.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) skal arbeide for å løfte og mobilisere kompetansen i befolkningen. Dette skal skje gjennom å gjøre utdanning, læring og karriereveiledning av høy kvalitet tilgjengelig for alle hele livet, og sikre arbeidslivets tilgang på kompetent arbeidskraft.

Følg pressemeldinger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
Kom du ikke inn på drømmestudiet? Fortvil ikke, det finnes fortsatt mange muligheter.21.7.2025 13:07:06 CEST | Pressemelding
Før helgen fikk unge håpefulle svar på søknadene sine til høyere utdanning via samordna opptak. Selv om de aller fleste kvalifiserte søkerne får tilbud om studieplass, kan det være noen som er skuffet.
Samordna opptak: nå har alle fått svar18.7.2025 09:01:36 CEST | Pressemelding
– Nå har alle fått svar på søknaden sin. Gratulerer til alle som har fått studieplass, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Dette er de ti mest populære yrkene blant unge4.6.2025 09:27:03 CEST | Pressemelding
Lege, advokat eller psykolog? Norske 15-åringer drømmer fortsatt om tradisjonelle yrker – men interessen for yrkesfag vokser.
Rekordmange har fått tilbud om studieplass2.6.2025 11:01:48 CEST | Pressemelding
Ved årets samordnede opptak til høyere yrkesfaglig utdanning har 9755 fått tilbud om studieplass. Det er det høyeste antallet siden fagskolene ble en del av det samordnede opptaket for fem år siden. Tallet omfatter alle de offentlige og 7 private fagskoler.
Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli7.5.2025 11:22:06 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at halvparten av 15-åringene i Norge er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Det kan få konsekvenser for fremtidig arbeidsliv.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom