Slik kan Norge produsere dobbelt så mye frukt og grønt
Norge kan produsere dobbelt så mye frukt og grønt som i dag. Og visste du at norske tomatdyrkere er best i verden?

av Georg Mathisen
Du bør spise mer frukt og grønt. Helst åtte porsjoner hver dag, sier de nye kostrådene fra Helsedirektoratet. – Og det vi spiser, må være mest mulig norsk, sier forskningssjef Inger Martinussen i NIBIO.
Kan økes – ingen tvil
Hun har forsket på om det er mulig å øke produksjonen av frukt og grønnsaker i Norge. Martinussen er ikke det minste i tvil:
– Ja, det kan vi! Vi kan doble produksjonen av norsk frukt og grønt, fastslår hun. I en ny publikasjon som hun presenterte på Arendalsuka, viser hun hvordan.
Det trengs. I dag er det mye frukt og grønt som importeres. Forskjellene er store:
– Bare 23 prosent av eplene som vi konsumerer, er norske. Agurk, derimot, er en suksesshistorie. Der er vi oppe i 78 prosent norsk. Poteter er størst i volum og størst i andel med en norskandel på 87 prosent, forteller Martinussen.
Verdens beste tomatdyrker
Forskerne på NIBIO har sett på arealene og hvor forskjellige grønnsaker kan dyrkes. For eksempel kan 45 prosent av all den fulldyrkede jorden i Norge brukes til gulrot.
– Det blir fryktelig mye gulrot, slår hun fast.
For ikke å snakke om tomater. Norske tomatdyrkere er verdens beste.
– Det er de som klarer å dyrke mest tomat per arealenhet. Dessuten jobbes det masse for å gjøre produksjonen mer bærekraftig. Gartneriene har innført forskjellige klimatiltak. Undersøkelser viser en nedgang i utslipp per kilo tomat på 45 prosent, forteller Inger Martinussen.
Tomatdyrkerne kan utnytte spillvarme, næringsrikt avfall og CO₂ fra andre næringer.
Ett eple ekstra i uken
Tilbake til eplene. Der har utviklingen gått i feil retning. Det norske forbruket har gått ned fra 13 til 8,8 kilo per person mellom 2008 og 2024. Forskerne har løsninger der, også, men det er du som skal spise eplene, som bestemmer:
– Det jobbes med nye sorter, men forbrukeren bestemmer veldig mye. Folk liker faste, sprø, smakfulle eplesorter, sier Martinussen.
Nå kan du dessuten spise norske epler hele året. Ny teknologi for å lagre eplene – Smartfresh – gjør at de holder mye lenger på den gode kvaliteten. Dermed kan produksjonen og salget av norske epler økes kraftig.
– Hvis alle i Norge spiser ett eple mer i uken, utgjør det 28,7 millioner kilo. Det er mer enn vi produserer i dag, sier Martinussen og utfordrer alle til å gjøre nettopp det: Spis et ekstra eple i uken.
Kunnskap og marked
Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen fastslår at målet til NIBIO er å utvikle kunnskapen og teknologien.
– Det kan være alt fra selve sortsutviklingen til veksthusteknologi. Oppgaven vår er å være med og få frem kunnskap og nye metoder sånn at det er mulig å få til den doblingen eller mer. Når vi er best på å produsere tomater, er det ikke fordi det er naturgitt. Det er fordi vi har brukt kunnskap og teknologi, sier han.
Skal doblingen bli noe av, så trengs det likevel mer enn kunnskapen til forskerne.
– Du må ha en verdikjede som henger sammen, sier Kristensen.
Offentlige innkjøp
Bama og Gartnerhallen står for viktige deler av den verdikjeden. Gartnerhallen-sjef Kai Knutsen er klar:
– Vi kommer til å levere mer tomater til markedet, sier han.
– Vi må gå i takt med hva forbrukeren tenker og gjør, men vi må også bli flinkere til å fortelle forbrukeren om egenskapene bak produktene. Det er ikke bare tomat – norsk agurk knuser import på smak og kvalitet, sier konsernsjef Bent Andersen i Bama.
Ivar Horneland Kristensen utfordrer politikerne til å handle riktig:
– Myndighetene kan bruke den offentlige innkjøpsmakten for å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt. Det er en nøkkel for å øke tilgjengeligheten, men også for å øke markedet, sier han.
Nøkkelord
Kontakter
Inger MartinussenNIBIO / Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tel:(+47) 976 78 488inger.martinussen@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Nytt forskningsprosjekt gir hesten en stemme14.1.2026 14:51:20 CET | Pressemelding
Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr? I forskningsprosjektet HorseVoice lærer hester å kommunisere ved hjelp av symboler. Målet er bedre hestevelferd og mer bevisste eiere.
Magisk plante skapar både glede og konflikt19.12.2025 11:42:47 CET | Pressemelding
Kven har vel ikkje høyrt om skikken med å kysse under mistelteinen i desember? Den eviggrøne mistelteinen er knytt til jul, kjærleik og gamal folketru. I Noreg var ho lenge sjeldan og vart freda i 1956. No spreier planten seg i takt med eit varmare klima – og skapar hovudbry for mange hageeigarar.
Tel reinsdyr med dronar og kunstig intelligens17.12.2025 10:02:53 CET | Pressemelding
Dronar er allereie eit viktig hjelpemiddel i den moderne reindrifta. No testar forskarane korleis dronar og kunstig intelligens kan forenkle arbeidet med reinteljing.
PLANTEARVEN-prisen til Andrew McMillion10.12.2025 11:33:47 CET | Pressemelding
– Det var jammen uventa, sa bonden, læraren og den engasjerte såfrøentusiasten Andrew McMillion då han tysdag blei overraska med PLANTEARVEN-prisen for 2025.
Eit godt år for jordbruket i 2024, jordbruksinntekt9.12.2025 09:00:00 CET | Pressemelding
Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom