WWF ber Norge velge side

Norge har hatt en sentral rolle i forhandlingene om en juridisk bindende, global plastavtale som skal stanse den ukontrollerte plastforurensningen. Det var Espen Barth Eide som i 2022 kunne på vegne av FNs miljøforsamling vedta  resolusjonen om å starte forhandlingene. Nå er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på vei til Genève for å lede den norske delegasjonen i innspurten.  

– Et overveldende flertall kommer til Genève for å sikre de tiltakene som trengs; globale forbud mot problematiske plastprodukter og helsekadelige kjemikalier i plast, designkrav og en mekanisme for å styrke avtalen selv om noen land skulle blokkere, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder, natur og klima, i WWF Verdens naturfond. 

– Om alle landene som har krevd slike globale forbud ble enige om å gjøre det, ville det allerede hatt enorm effekt for mengden plastforurensing globalt.

Noen få saboterer

De oljeproduserende landene er godt koordinert, og det ser ut til at USAs nye administrasjon er på linje med dem. Under plenumsøkten lørdag var det flere delegasjoner som delte sin frustrasjon over prosessen og den rolle sabotørene har fått spille.  

– Heldigvis ser vi et ambisiøst flertall som nekter å gi fra seg den historiske muligheten vi har denne uken. Vi er glade for å se at blant annet EU sier tydelig ifra om at sabotørene ikke får holde på som de vil, sier Lindebjerg. 

– Nå står partene for langt fra hverandre til at det er håp for konsensus. Norge må være forberedt på avstemming og fokusere de neste dagene på å mobilisere støttespillere for en ambisiøs avtale, sier Lindebjerg. 

Må velge side

Spørsmålet er hvor Norge stiller seg. Som leder av høyambisjonskoalisjonen burde svaret være åpenbart. Samtidig har Norge påtatt seg en rolle som brobygger siden det siste forhandlingsmøte i desember 2024, og har med det prioritert å finne kompromisser mellom ytterpunktene.

Nå, når det er tydelig at enkelte land ikke ønsker en avtale, må strategien endres, mener WWF.  

– I Genève vil det være naivt å følge denne linjen. Norge må forberede seg på at konsensus ikke lenger er en realistisk mulighet. 

– Vi håper Norge stiller seg sammen med den ambisiøse majoriteten av land og tør å si ifra om at avtalens effekt er viktigere enn konsensus. Det vil gjøre at Norge står sammen med regioner og land som EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land, Canada med flere. Det er dette selskapet Norge bør være i, sier Lindebjerg.