Kasakhstan kan bli verdens tredje største innehaver av sjeldne jordmetaller

Til nå har det vært antatt at landets statlige metallreserver hovedsakelig består av mindre kritiske metaller som wolfram (2,4 millioner tonn), molybden (1 million tonn), litium (226.900 tonn), tantal (4.600 tonn), niob (27.200 tonn), beryllium (117.500 tonn), kobolt (55.000 tonn) og nikkel (841.000 tonn).

Siden 2022 har den geologiske kartleggingen blitt intensivert. Geologer har gjennomført undersøkelser ved 11 lokaliteter og laget et kart over forekomster med sjeldne jordmetaller, inkludert beryllium, yttrium, niob, wolfram, gallium og cesium.

Spesiell oppmerksomhet er rettet mot Kuirektykol-området i Karaganda-regionen. Her ligger forekomsten som nå kalles Zjana (Ny) Kasakhstan, og som kan inneholde opptil 935.400 tonn metaller. Estimater antyder at reservene kan overstige én million tonn.

Dersom dette bekreftes, vil Kasakhstan bli verdens tredje største innehaver av sjeldne jordmetallreserver.

Forekomsten ligger omtrent 420 kilometer fra Astana og 80 kilometer fra nærmeste jernbanelinje. Zjana Kasakhstan skal ha et høyt innhold av tunge sjeldne jordmetaller, som neodym, cerium, lantan og yttrium, som utgjør 12 prosent av den totale malmen. Med et gjennomsnittlig innhold på 700 gram sjeldne metaller per tonn, kan forekomsten gi rundt 14.000 tonn sjeldne jordmetaller fra totalt 20 millioner tonn malm.

Etterspørselen etter sjeldne jordmetaller øker raskere enn for olje og gass. Kasakhstan er imidlertid foreløpig ikke oppført blant de store reservelandene i den amerikanske geologiske oversikten. Det kan endre seg dersom reservene blir bekreftet.

I 2023 var Kina verdens største produsent av sjeldne jordmetaller med 240.000 tonn, etterfulgt av USA med 43.000 tonn. Likevel sender USA over 90 prosent av sine utvinnede metaller til Kina for videre bearbeiding, på grunn av manglende innenlandsk raffineringskapasitet. Kina kontrollerer i dag 85 prosent av verdens prosessering av sjeldne jordmetaller og over 90 prosent av produksjonen av permanente magneter.

Dersom Kasakhstan satser på eksport av ferdig bearbeidede produkter fremfor råmalm, kan verdien av reservene tidobles, ifølge eksperter. I så fall kan sektoren bidra med opptil 7,1 prosent av landets BNP – nesten på nivå med olje- og gassnæringens andel på 7,3 prosent.

I dag produserer Kasakhstan sjeldne metaller til en verdi av over 135 milliarder tenge, tilsvarende om lag 252,7 millioner amerikanske dollar, årlig. Bearbeidingsandelen er imidlertid lav – kun 0,6 prosent av den totale industriproduksjonen og 1,5 prosent av metallurgisk produksjon – noe som viser en fortsatt avhengighet av importerte råmaterialer.

Dersom landets olje- og gassreserver forvaltes effektivt, og produksjonsdelingsavtalene (PSA) reforhandles i Kasakhstans favør fra og med 2033, kan petroleumssektoren alene bidra med opptil 734 prosent av dagens BNP, ifølge beregninger.

AV Saniya Sakenova