Ny doktorgradsstudie: Psykiske plager blant unge under koronapandemien

Covid-19 pandemien førte til omfattende endringer i ungdommers og familiers liv, blant annet som følge av strenge smittevernstiltak som hjemmeskole, karantene, sosial distansering og økt bruk av digitale kommunikasjonsformer. Studier publisert i forbindelse med en doktorgradsavhandling ved UiO har undersøkt hvordan pandemien hang sammen med psykisk helse blant ungdommer og familier.
Dataene som ble brukt kommer fra den norske Mor, far og barn studien (MoBa) og ble samlet inn mellom mars 2020 og desember 2022. Deltakerne var mellom 14 og 18 år. Forskerne brukte også informasjon fra foreldre og koblet til diagnosekoder fra helseregistre og genetiske data.

– Vi fant at ungdommene rapporterte mer psykiske plager, både i perioder med strengere restriksjoner og i de tilfeller der de var eller nylig hadde vært i karantene. Spesielt så det ut til at det å ha vært i karantene flere ganger hang sammen med mer symptomer på angst og depresjon, sier doktorand Johanne Hagen Pettersen, ansatt i PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Økning i spiseproblemer

En annen studie viste en generell økning i spiseproblemer over tid, både blant gutter og jenter. Blant jentene ble denne økningen enda brattere under pandemien. Samtidig rapporterte jentene også en økning i skjermbruk, konflikt med foreldre, stress og psykiske plager. 

– Vi kjenner ikke årsakssammenhengene, så her trengs det mer forskning, både for å forstå de generelle tidstrendene og mulige pandemi-effekter, sier Pettersen.

Familiedynamikk under pandemien

I en siste studie undersøkte Johanne Hagen Pettersen familiedynamikken under den første pandemi-nedstengingen. Hun ønsket å tallfeste hvor mye av variasjonen i psykiske plager blant MoBa deltakerne som kunne forklares av påvirkning fra familiemedlemmer, både gjennom delte gener og miljøfaktorer. Her fant Pettersen at gener forklarer noe av variasjonen, men også at mor påvirket barnet, barnet påvirket far og far påvirket mor.

Samlet sett viser resultatene i denne doktorgradsavhandlingen at samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer påvirker psykisk helse blant ungdommer, og at pandemien førte til miljømessige endringer som gjenspeiles i rapporterte symptomer på angst, depresjon og spiseproblemer.