– Skeive i akademia mangler reell inkludering

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

På konferansen Skeivt symposium på Høyskolen Kristiania denne uka, delte Elisabeth Lund Engebretsen noen foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant skeive i akademia. 

I underkant av 60 prosent synes de blir behandlet som alle andre, fortalte Engebretsen. Og under 20 prosent oppgir at de synes arbeidsplassen eller studiestedet er inkluderende.

– Intensjonene er gode, men reell inkludering uteblir ofte. Støtte oppleves som sesongbasert – synlig under Pride, men fraværende i fagmiljøer, forskningsgrupper og undervisning ut over dette.

Fint å være skeiv i akademia?

Da den åpne undersøkelsen stengte, hadde de fått over 250 svar. Flertallet som svarte er faglig ansatte, mens litt over en femtedel er studenter. Geografisk er det flest fra Oslo, Rogaland og Trøndelag.

– Overordnet har majoriteten det fint på jobb og studiet, sa Engebretsen.

Flertallet er åpne om at de er skeive, over 60 prosent. Noen mener de ikke trenger ekstra støtte, og noen er også litt lei av spørsmålet: «Det er jo ikke noe spesielt med å være skeiv», skriver noen, ifølge Engebretsen.

Men et signifikant mindretall sier noe annet, understreker hun. Disse savner støtte. De har kanskje god støtte fra kolleger og på instituttet, men savner støtte på et institusjonelt nivå.

– For eksempel om hvordan det å være annerledes beriker arbeidsplassen.

Noen sørger for å ligge lavt

Likevel oppgir over 70 prosent at de aldri har opplevd hatmotiverte kommentarer, men 12 prosent sier det skjer «av og til» eller «ofte».

Ifølge Engebretsen kan det være kommentarer i uformelle settinger, som latterliggjøring av både person og forskning over lunsjbordet. Enkelte velger å ligge lavt for å unngå slike situasjoner.

Over sommeren kommer analysene, forteller Engebretsen. Forskertrioen vil også komme med anbefalinger til forskningssektoren.

Les hele saken hos Kifinfo