Resolusjon: Mer idrett = bedre samfunn

Nesten alle barn og ungdom er innom idrettsbevegelsen i løpet av oppveksten. Det gir store muligheter og et stort ansvar. Norsk idrett vil spille en enda sterkere rolle i å utvikle trygge og gode, aktivitetsvennlige, mangfoldige og inkluderende lokalsamfunn.

Norsk idretts viktigste bidrag for å utvikle gode lokalsamfunn er det som skjer i mer enn 9 000 idrettslag over hele landet. De er møteplasser for tilhørighet og utvikling, der barn, unge og voksne gjennom idrett finner fellesskap og får rom til å vokse. Idretten skaper et mer inkluderende fellesskap i et mangfoldig samfunn, en fysisk aktiv befolkning som bærer med seg gode erfaringer videre i livet – og som legger grunnlaget for nye generasjoner idrettsaktive barn. Idrettslagene er et godt sted å vokse opp – og å høre til.

Idrettslagene tilbyr idrett – med fysisk aktivitet, inkludering og psykisk helse, gode sosiale fellesskap og demokrati. Disse konsekvensene av idrett skaper gode lokalsamfunn som inkluderer og forhindrer kriminalitet og utenforskap. Idretten har mer enn 10 000 demokratisk valgte styrer, og er med det Norges største arena for trening i demokrati. Det er kjernen i hele norsk idrett og et gedigent gode for samfunnet.

Idrettsforbundet ønsker å invitere alle til idrett, organisert eller egenorganisert. Norsk orientering har tilbud både til sine 22 000 medlemmer og legger til rette for at 200 000 personer kan jakte tur-o-poster eller stolper på egenhånd. Klatreforbundet og Padleforbundet trener både konkurranseutøvere og sørger for trygg ferdsel i fjellvegger eller i kajakk og kano, gjennom opplæring til «Brattkort» eller «Våttkort». Den organiserte idretten står bak mye av den egenorganiserte aktiviteten. Luftsportforbundets utøvere konkurrerer mellom himmel og jord, og forbundet har en beredskap knyttet til søk etter savnede personer eller brannvern, til stor nytte for samfunnet.

Idrettens tilbud har en åpenbar folkehelsegevinst i form av konkret fysisk aktivitet og byggingen av kunnskap og vaner om å forbli fysisk aktiv inn i alderdommen, og gjennom gode og trygge sosiale nettverk som ser og tar vare på hverandre. Vi vet at personer som er med i idretten gjennom ungdomstiden har større forutsetninger for å kunne være fysisk aktive gjennom hele livet og å ta med seg sine barn tilbake i idretten når den tid kommer. I tillegg er gode sosiale nettverk en viktig del av den psykiske helsen i befolkningen. Å høre til et lag, til en gruppe eller i en klubb er en motvekt mot ensomhet og utenforskap.

Investering i idrett er ikke bare riktig fordi idrett i seg selv har en verdi – det er lønnsomt. Forskning viser at fysisk aktivitet gir store samfunnsgevinster i form av bedre folkehelse, lavere helseutgifter og økt livskvalitet. Derfor må idretten og myndighetene samarbeide slik at befolkningen får gode, inkluderende og varierte tilbud om idrett og fysisk aktivitet hele livet.

Norges idrettsforbund ber om:

• At det investeres mer i idrett for at samfunnet skal kunne hente ut merverdien av den samme idretten, og at særskilte satsinger utover idrettens ordinære tilbud, må komme som øremerkede tilskudd utenom spillemidlene.
• Å bli inkludert i planleggingen for gode lokalsamfunn som en selvstendig, viktig aktør.
• Anerkjennelse og bedre finansiering av idrettslagenes idrettstilbud og tilretteleggingen for egenorganisert idrett.