Slik må norsk idrett omstille seg mot 2040

Trendrapporten «Idretten mot 2040», utarbeidet av Deloitte for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), gir oss noen av svarene. Rapporten peker på fire viktige trender som vil ha betydning for norsk idrett mot 2040, og hvilke muligheter og utfordringer disse gir idretten i dag

Les trendrapporten her.

En tøffere framtid i vente

Rammevilkårene for norsk idrett vil bli mer usikre i årene fremover. En presset offentlig økonomi og usikre markedsinntekter krever at idretten tenker smart rundt bruk av midler, og i større grad utforsker alternative inntektskilder. I tillegg står idretten overfor utfordringer knyttet til både klimaendringer og anleggskapasitet, som legger ytterligere press på idrettens rammevilkår.

– Når det økonomiske handlingsrommet kan bli mer krevende, må idretten evne å prioritere og finne nye finansieringskilder for å opprettholde en sunn balanse mellom inntekter og kostnader i årene fremover, sier visepresident Sondre Sande Gullord i Norges idrettsforbund.

Den norske modellen under press

Rapporten peker på krefter som utfordrer den norske idrettsmodellen. Noen eksempler som trekkes frem, er individualisering, tidlig spesialisering, profesjonalisering og flere kommersielle aktører som tilbyr alternativer utenfor den organiserte idretten.

– Undersøkelser påviser at ungdommer flest motiveres av glede, sosiale relasjoner og mestring, ikke av å bli best i verden. Vi må derfor evne å balansere ulike behov i idretten, og samtidig bevare idrettsgleden og idrett som en inkluderende arena. Idretten må ta bevisste valg rundt hvordan vi forholder oss til disse trendene, ellers vil andre aktører sitte i førersetet for utviklingen, noe som ikke er ønskelig, understreker Gullord.

Teknologisk utvikling og et nytt medielandskap

Innovasjon og teknologisk utvikling i idretten akselererer. Wearables, sensorteknologi og kunstig intelligens (KI) muliggjør datadrevet prestasjonsutvikling på helt nye nivåer. Samtidig tilegnes kunnskap raskt gjennom sosiale medier, noe som gir muligheter, men også økt press knyttet til trening.

– Strømming og sosiale medier har fragmentert medielandskapet, og idretten må stadig tilpasse seg kortere oppmerksomhetsspenn og mer intens kamp om interessen. Rapporten peker på at nye konkurranseformer vokser frem, og mer variert medieinnhold knyttet til idrett, sier Gullord.

Idrettsorganisasjonen må tilpasse seg nye forventninger i et digitalisert samfunn. NIF arbeider med å forenkle hverdagen til idrettslagene gjennom nye digitale tjenester tilpasset brukernes behov. Bruken av data og kunstig intelligens i idrettsorganisasjoner er fortsatt i en tidlig fase, men rapporten peker på at dette er tiden for å bygge et godt fundament som muliggjør effektiv og trygg bruk av KI i tiden fremover.

Tillit og samfunnsansvar

Rapporten viser at tilliten til idretten er høy, men at uheldige hendelser, interessekonflikter og økt kommersielt press raskt kan svekke den.

– Samfunnet krever stadig mer, blant annet at idretten tar stilling i betente politiske spørsmål som berører idretten. Samtidig er det et mulighetsrom i å tydeligere kommunisere hvordan vår kjerneaktivitet, nemlig idretten, bidrar positivt inn i samfunnets store utfordringer som inaktivitet, psykiske helseplager, utenforskap, polarisering og beredskap, påpeker Gullord og legger til:

– Idretten har en unik mulighet til å sette agenda og ta styring over vår egen utvikling.

Om rapporten

Trendrapporten er utarbeidet av Deloitte for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), med tett samarbeid og involvering av ulike deler av idrettsorganisasjonen i prosessen.

Rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet for en ny langtidsplan i norsk idrett, som skal vedtas på idrettstinget i 2027.