Inntektsgapet er tettet - har nådd et historisk mål

- Vi har forhandlet fram en avtale som gir bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med andre yrkesgrupper i 2026. Det er et gjennomslag med stor verdi, ikke bare i årets forhandlinger, men i hele bondelagets historie, sier Gimming.

- Så skulle jeg veldig gjerne fullført dette jordbruksoppgjøret sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag som et samlet jordbruk. Jeg kan bare konstatere at Norsk Bonde- og Småbrukarlag har valgt å bryte årets forhandlinger. For Norges Bondelag er det viktig å bruke forhandlingsretten for å oppnå mest mulig for alle norske bønder. Da må vi også forholde oss til det rammeverket som forhandlingsinstituttet gir, sier Gimming videre.

Et oppgjør for økt selvforsyning og beredskap   
Årets avtale bygger opp under de brede politiske målene om styrket matproduksjon, økt selvforsyning og nødvendige kutt i klimagassutslipp. 

- Bøndene leverer trygg mat, sikrer bosetting, verdiskaping og beredskap i hele landet. Denne avtalen gjør det mulig for oss å videreføre vårt samfunnsansvar gjennom matproduksjon på norske ressurser, sier Gimming.  

Han understreker at klimaendringer truer matproduksjonen globalt, og at landbruket må ta sin del av utslippskuttene. 

- Avtalen har en klar klimaprofil. Den anerkjenner vårt klimaarbeid og landbrukets klimaplan. Vi har sikret tiltak for klimakutt uten at det reduserer matproduksjonen, sier Gimming. 

Løft for bønder med lavest inntekt
Produsenter med sau og ammeku er blant dem med lavest inntekt. Jordbruket prioriterte disse gruppene i sitt krav. Forhandlingsgevinsten på over 300 millioner kroner er i stor grad brukt på å løfte økonomien til bønder i disse produksjonene. 

- Vi har oppnådd viktige gjennomslag for disse produksjonene. Dette er avgjørende for å bruke hele landet til matproduksjon. Vi er ikke i mål, men vi har tatt viktige steg, sier Gimming. 

Politisk ansvar og gjennomslag
Gimming gir regjeringen honnør for å ha gjort betydelige grep i landbrukspolitikken denne stortingsperioden. Inntektsmuligheter på nivå med andre grupper, styrking av tollvernet og målet om økt selvforsyning er viktige gjennomslag for norsk matproduksjon. Samtidig understreker han at oppfølgingen må fortsette. -Vi kan ikke leve med at inntektsgapet tettes ett år, for så og åpnes igjen det neste. Denne avtalen må bli starten på noe varig. Da er langsiktig og tydelig politisk vilje avgjørende, sier Gimming.

Jordbruksforhandlinger gjennom 75 år
For Norges Bondelag er det viktig å bruke forhandlingsretten for en best mulig avtale for alle norske bønder.  - Vårt mål er alltid å søke innflytelse for et best mulig resultat for bonden. Den norske modellen med forhandlinger og et organisert arbeidsliv gjelder også i landbruket. Det innebærer både å ta ansvar og søke resultater. Norges Bondelag er villig til å gjøre begge deler, understreker Gimming.

- Vi har forhandlet inn 302 millioner kroner ut over statens tilbud. Det er et tydelig bevis på at avtaleinstituttet fungerer, og at vårt arbeid utgjør en forskjell for norske bønder. Jeg vil takke statens forhandlingsleder Viil Søyland, for stødig ledelse av forhandlingene, og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen, for å ha kommet oss i møte. Nå forventer jeg at Stortinget har respekt for en framforhandlet avtale og slutter seg til den.

Hovedgrepene i årets jordbruksavtale:

• Inntektsmuligheter på nivå med andre grupper i 2026

• Økonomisk løft for produksjoner med lavest inntekt - særlig sau og ammeku

• Styrket selvforsyning gjennom økte målpriser og vektlegging av norsk produksjon

• Oppfølging av Landbrukets klimaplan, med tiltak på gårdsnivå og innfasing av metanhemmere i fôret