Norsk satellitt brenner opp

- NorSat-TD blir den første norske nasjonale satellitten som faller ned fra verdensrommet. Denne hendelsen skal vi bruke til å lære mye mer om hva som faktisk skjer når en satellitt treffer atmosfæren og brenner opp, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

Norsk Romsenter har midlertidig fått nasjonalt ansvar for sivil romtrafikkovervåking i Norge og har opprettet en enhet som skal holde oversikt over romtrafikken.  Romtrafikk er satellitter i bane, rakettrinn, utrangerte satellitter og fragmenter av disse som går i bane rundt jorden.

I samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA har Norsk Romsenter organisert et prosjekt som skal analysere data som blir samlet inn fra NorSat-TD når den treffer atmosfæren. Prosjektet gjennomføres fra norsk side av Statsat, selskapet som har driftet satellitten siden den ble skutt opp.

- Nå har vi en sjelden mulighet til å lære noe nytt og nyttig for tilbakevendingsmodellene som er i bruk i dag, sier Hauglie Hanssen.

Eksperimentell satellitt

NorSat-TD er en liten satellitt som først og fremst er skutt opp for å demonstrere eksperimentell teknologi. Samtlige eksperimenter er gjennomført med gode resultater i tiden siden oppskyting. Satellitten har svevd i verdensrommet siden 15. april 2023, og var ment å operere over en lengre periode enn de to årene som har gått

Uventet og kraftig solaktivitet i 2024 ville det derimot annerledes. Solaktiviteten som var fire ganger sterkere enn forventet, gjorde at atmosfæren utvidet seg mye mer enn antatt. Satellitten fikk mer luftmotstand enn den var beregnet for, ble bremset opp og begynte å falle. Banen den gikk i var lav, noe som gjorde den til et lett bytte for en ekspanderende atmosfære.

Det finnes lite kunnskap om hva som faktisk skjer når en satellitt brenner opp, selv blant eksperter fra større romnasjoner enn Norge. SpaceX har skutt opp over 7000 småsatellitter i sitt Starlink-system allerede og har planer for en flåte på 34000. Det betyr at det er et stort antall satellitter som etter hvert vil falle ned og brenne opp. Kan de bli et klimaproblem på sikt? Med større satellitter risikerer man også at fragmenter når bakken.

Treffer ikke bakken

Norge har skutt opp nasjonale småsatellitter siden 2010. Norsk Romsenter har sørget for at seks av dem har endt opp i bane.  Selv om noen har gått ut på dato blir NorSat-TD den første som faller ned. Vi vet at den vil brenne, men vi vet ikke så mye mer. Blir det noe igjen? Aske? Støv? Hvor raskt går det? Vi vet derimot at ingen deler vil falle på bakken og utgjøre en fare.

NorSat-TD skal observeres så lenge som mulig og vil sende data om egen tilstand så lenge de kan mottas. Resultatene fra prosjektet vil være nyttig for alle som opererer satellitter i verdensrommet og særlig i lave baner.

- Vi vil forhåpentligvis få en bedre forståelse av hvordan vi kan håndtere tilbakevendings-hendelser i fremtiden, inkludert hvor lenge vi kan forvente å ha kontroll på satellitten. Vi tror også at vi vil øke kompetansen på hvordan vi skal operere satellitter i veldig lave baner, avslutter Hauglie-Hanssen.

FAKTA:

Hvordan observeres satellitten?

- Satellitten sender selv informasjon om hvor den er fra egne instrumenter om bord. Disse lastes ned fra norske bakkestasjoner i Vardø og Tromsø.

- ESA skal bruke et nettverk av SLR-stasjoner (Satellite Laser Ranging) til å måle avstanden til satellitten ved å måle tiden laserpulsen tar frem og tilbake.

- Italia vil følge satellitten med egne sensorer og deler data samt prediksjoner av når og hvor satellitten entrer atmosfæren.

- Tyske Fraunhofer skal levere radardata.

- UK Space Agency gir oss data fra en optisk bakkestasjon og en radar. I tillegg deler de sine prediksjoner av hvor og når den vil treffe atmosfæren.

- Forsvaret har en kampanje hvor deltakerne kan prøve å observere den og dele data.

Om NorSat-TD

NorSat-TD (NorSat-Technology Demonstrator) ble skutt opp for å teste ny teknologi og operasjoner for norske etater, bedrifter og internasjonale samarbeidspartnere.

Eier: Norsk Romsenter

Oppskytingsdato: 15.04 2023

Dimensjoner: 30 x 30 x 40 cm sammenpakket. 160 x 110 x 40 cm når solcellepanel og antenner er foldet ut.

Banehøyde: Ca 500 kilometer

Nyttelast og formål:

Test av kommunikasjon mellom satellitt og bakkestasjon ved bruk av optisk laserkommunikasjonsteknologi. Gjort i samarbeid med den nederlandske romorganisasjonen Netherlands Space Office.

Franske ThrustMe og den franske romorganisasjonen Centre National d'Études Spatiales (CNES) har testet en ny elektrisk rakettmotor som bruker jod som drivstoff.

Test av en liten laserreflektor fra det italienske forskingsinstituttet Istituto Nazionale di Fisica Nucleare. Har målt avstand og posisjon til satellitten. Slike data blir blant annet brukt til satellittnavigering og geodesi.

Test av ny og forbedret kommunikasjonsteknologi, VHF Data Exchange System, for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land.

Operasjonell bruk av femtegenerasjons AIS-mottaker. Sporer skipstrafikk.