Så mye forurenser vårt digitale samfunn

– 75 prosent av utslippene kommer fra digitale forbruksvarer. Det er mye å spare på å reparere nettbrett og PC-er fremfor å kjøpe nytt, eller å bruke mobilen ett år lengre, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

For første gang har norske myndigheter dokumentert miljøpåvirkningen fra digital infrastruktur. Alt fra mobilen i lomma til de store datasentrene er med i analysen som omfatter hele livsløpet fra produksjon til bruk og kast. Med digital infrastruktur menes alt fra mobilnett, fiber, satellitter og datasenter i tillegg til enheter som mobil, PC, skjermer og nettbrett. Analysen innebærer utslipp både innenfor og utenfor Norges grenser, f.eks. mobiltelefoner som er produsert i utlandet.

Det er regjeringen som har bedt Nkom om å få på plass en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur. Analysen skal nå ut på høring, der målet er å få innspill på selve rapporten, men også på hvordan bransjen kan jobbe sammen om å få ned fotavtrykket i sektoren.

– Digital infrastruktur er kritisk for næringslivet, offentlige myndigheter og for den enkelte av oss. Men det krever strøm, materialer og legger beslag på areal som igjen gir klimautslipp. Analysen er et viktig kunnskapsgrunnlag for at vi som samfunn kan ta riktige beslutninger som reduserer klimagassutslipp nå og i fremtiden, sier Tung.

Kunstig intelligens og datasenter

Analysen viser at klimafotavtrykket fra digital infrastruktur kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag. Mens det i dag er digitale enheter som mobiltelefoner, PC-er og skjermer som står for det største utslippet, vil datasentre ha størst avtrykk i tiden frem mot 2050.

– Datasenter er en viktig del av vår digitale infrastruktur og sikrer at vi kan bruke digitale tjenester som vi er helt avhengig av. Utslippene fra datasentre kan sjudobles frem mot 2050 og det er drevet av energiforbruk og økt etterspørsel etter kunstig intelligens, sier direktør i Nkom, John Eivind Velure.

Bærekraftsanalysen tar for seg de negative virkningene, men Nkom ønsker også å øke kunnskapen om de positive virkningene fra digitalisering. Dette fordi både verdiskaping og kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av datasentre og annen digital infrastruktur.

– Som samfunn må vi være opptatt av to ting samtidig. Vi må både redusere klimafotavtrykket fra digital infrastruktur og øke bærekrafteffekten ved hjelp av digitalisering i andre sektorer, understreker Velure.

Les hele bærekraftsanalysen og kom med dine innspill her: Innspill til rapporter om klima-, energi- og materialforbruk fra digital infrastruktur - Nkom

I gang med en bærekraftsindeks

Nkom har fått i oppdrag av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet å utvikle og etablere en indeks som skal gi bedrifter og befolkning en transparent og enkel referanse på status for miljøpåvirkningene fra digital infrastruktur.

– Arbeidet med indeksen er en direkte oppfølger av bærekraftsanalysen som gjør at vi kan følge med på fotavtrykket fra digital infrastruktur i tiden fremover. Den vil også gi forskningsmiljøer bedre tilgang til data og gi myndighetene et bedre verktøy for å forstå og styre den samlede miljøpåvirkningen fra digitalisering, sier Velure.

Fakta om bærekraftsanalysen:

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er andre myndighet i verden som gjennomfører en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur. Kun Frankrike har gjort tilsvarende analyse før Norge.
• Bærekraftsanalysen benytter livsløpsanalyse (LCA) som metode. Analysen inkluderer derfor flere utslippskilder og faktorer enn det som inngår i Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser under Parisavtalen. Hensikten er å gi et mer helhetlig bilde av fotavtrykket, og samtidig gjenspeile rapporteringsrammene som store virksomheter allerede følger – eller vil måtte følge i nær fremtid.
• Analysen omfatter hele den fysiske digitale infrastrukturen: datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter, som mobil, PC, nettbrett osv.
• Analysen gir tall på klimautslipp, energiforbruk, materialforbruk og beslaglagt areal fra digital infrastruktur i 2024. I tillegg viser analysen scenario for klimautslipp frem mot 2030 og 2050. Klimapåvirkning fra Norges bruk av datasentre utenfor Norge er også estimert.
• De totale CO²-utslippene fra digital infrastruktur i 2024 lå på 1,1 millioner tonn, og utslippet kan øke med 58 prosent fram til 2030 og kan bli 2,7 ganger større i 2050.
• I dag står sluttbrukerenheter, f.eks. mobil, nettbrett og PC, for 76 prosent av CO2-utslippet, mobil- og fibernettet for 15 prosent og datasentre for 9 prosent av det totale klimafotavtrykket.
• Fram mot 2050 kan utslippene fra datasentre alene sjudobles, og nærme seg 700 000 tonn CO2.
• Totalt har omtrent 4 millioner tonn med metaller, plast, mineraler osv. inngått i etablering og bruk av det som var installert og i bruk i 2024. Dette tilsvarer et årlig materialforbruk på 0,7 tonn pr. innbygger.