HAVBRUKSMELINGEN - Sjømatnæringen trenger forutsigbarhet, politisk handekraft - ikke flere utredninger

– Vi deler statsrådens mål om lavere miljøpåvirkning og bedre fiskevelferd, og vi er klare til å bidra. Men etter flere år med henvisninger til denne meldingen, er det skuffende å se at regjeringen i praksis forlenger pausen i norsk havbrukspolitikk med minst to nye år i form av nye utredninger, sier Robert H. Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Stortinget må ta ansvar

Norsk sjømatnæring eksporterer for 175 milliarder kroner årlig og opererer i et marked preget av raske globale endringer. Det er behov for politisk handlekraft – ikke mer venting.

– Nå må Stortinget gripe muligheten til å legge rammene for en ambisiøs og langsiktig havbrukspolitikk. Vi trenger forutsigbare rammevilkår som legger til rette for differensiert eierskap og et mangfold av aktører. Privateide selskaper må få reelle muligheter til å vokse og bidra på like vilkår, sier Eriksson.

Areal: Den glemte forutsetningen for vekst

Skal havbruksnæringen bidra til økt bærekraftig matproduksjon og trygge arbeidsplasser langs kysten, må arealtilgangen bedres raskt. Her opplever vi ved første øyekast at meldingen blir for tannløs. 

– Uten nye og bedre lokaliteter stopper veksten, og vi risikerer svekket fiskevelferd og økt sykdomspress. Det er svært bekymringsfullt at statsråden ikke nevner areal én eneste gang. Dette må Stortinget rydde opp i, sier Eriksson.

Tillatelser: Gode intensjoner – men uklare kriterier

Regjeringens forslag om å fjerne mengdebegrensningen i MTB for lokalitetstillatelser er et steg i riktig retning. Men effekten vil helt avhenge av hvilke kriterier som legges til grunn.

– Feilslåtte krav kan undergrave hele hensikten. Vi er enige i at dagens trafikksystem ikke har fungert etter hensikten, og Sjømatbedriftene vil bidra til å finne nye og bedre løsninger som faktisk gir miljøgevinst og økt produksjon, og verdiskapning, sier Eriksson.

Samtidig oppfordrer han Stortinget til å oppheve dagens utleieforbud for akvakulturtillatelser – et lite, men viktig tiltak for fleksibilitet og utvikling i næringen.

Nullutslipp: Ambisjon må følges av handling

Sjømatbedriftene støtter ambisjonen om nullutslipp, men savner både omtale og konkrete tiltak i meldingen.

– Det er positivt at statsråden er tydelig på behovet for lavere miljøpåvirkning, men samtidig skuffende at hun ikke nevner null- og lavutslipp med ett eneste ord. Vi oppfordrer Stortinget til å støtte vårt forslag om en konverteringsmodell med 1:3-bytteforhold – en modell som allerede er grundig utredet og klar til å iverksettes, sier Eriksson.

Luseavgift: Et lite treffsikkert virkemiddel

Forslaget om en særskilt avgift på lakselus fremstår som byråkratisk og lite målrettet.

– Skadevirkningene varierer betydelig i tid og sted, og vi har fortsatt ikke teknologi for å måle utslipp presist nok. I stedet bør myndighetene stimulere innfasing av null- og lavutslippsteknologi, sier Eriksson.

Visningstillatelser og stamfisk: Behold det som virker

Fremtiden til visnings- og undervisningstillatelser er fortsatt uklar, noe som skaper uro.

– Disse ordningene fungerer godt og må bevares slik de er. Her forventer vi at Stortinget tydelig slår ring om en viktig del av næringens samfunnsoppdrag, sier Eriksson.

Samtidig uttrykker han skuffelse over manglende signaler om en ny stamfiskordning.

– Dette er en nøkkel til innovasjon og langsiktig bærekraft. Her må Stortinget følge opp, understreker han.

Stortinget må vise lederskap

– Nå må Stortinget ta ansvar og sikre konkrete tiltak som gir vekst, forutsigbarhet og bærekraft. Dette handler ikke bare om næringen, men om arbeidsplasser, eksportinntekter og Norges evne til å produsere sunn og bærekraftig mat i en verden preget av usikkerhet, avslutter Robert H. Eriksson.