Algoritmisk tenkning og programmering: Skolene har ennå en vei å gå, viser ny skoleforskning

En ny rapport fra forskningsprosjektet EDUCATE ved Universitetet i Oslo har tatt et dypdykk i hvordan algoritmisk tenkning og programmering fungerer i matematikkundervisningen på ungdomsskolen og første året på videregående.

Sjeldent snakk om avansert bruk

Forskerne så en god del algoritmisk tenkning i timene: Elevene tenkte algoritmisk da de løste figurtallsoppgaver, forklarte regneregler i algebra, eller løste enkelte problemløsningsoppgaver.

Likevel er forskerne usikre på om det er innføringen av algoritmisk tenkning i LK20, den nye læreplanen, som har forandret undervisningen:

– Det aller meste av den algoritmiske tenkningen vi så ble gjort på ganske lik måte under den forrige læreplanen også, sier prosjektleder Lisbeth M. Brevik.

Studien viser at selv om elevene jobbet med oppgaver som involverte algoritmisk tenkning gjennom problemløsning, var det sjeldent snakk om avansert bruk av de ideene som læreplanen legger opp til.

– Det var for eksempel ingen eksempler på at elevene lagde en algoritme for å løse et problem, som kanskje er kjernen av algoritmisk tenkning, sier Roar B. Stovner, som har ledet denne delstudien.

Usikkerhet rundt hva algoritmisk tenkning er

Rapporten viser variasjoner i forståelsen av algoritmisk tenkning blant lærerne. De fleste lærerne som ble intervjuet hadde egne perspektiver som ikke alltid stemte med det som står i læreplanen.

– Det kan derfor være nyttig å tilby ressurser og støtte for å sikre en enhetlig forståelse i tråd med læreplanen, sier Stovner.

For eksempel nevnte flere lærere at algoritmisk tenkning var å øve på å utføre algoritmer, som er i sterk kontrast til læreplanen, og ingen av lærerne nevnte de algoritmiske arbeidsmåtene, som er en viktig del av algoritmisk tenkning.

– Her bør skoleeier og skoleledelsen ta ansvar for å utarbeide felles forståelse for algoritmisk tenkning i tråd med læreplanen, sier Stovner.

Lærerne var positive, men synes de kunne for lite

Det var lite programmering i matematikkundervisningen forskerne observerte. Selv om lærerne synes det er bra at programmering har kommet inn i skolen, var mange kritiske til hvor gode de selv er til å programmere. De fleste føler at de ikke kan det godt nok.

En av lærerne som ble spurt sa det slik: «Altså ... når man setter i gang en sånn ting i en læreplan, så burde jo nesten alle mattelærere gått et år til på skole for å lære det» (lærerintervju, 10. trinn).

EDUCATE-forskerne understreker at lærerne trenger bedre kompetanse i programmering.

– Myndighetene bør gi alle matematikklærere mulighet til å lære seg programmering. Lærerne forteller om enkelte ettermiddagskurs og lignende, men det er for lite for sent. Alle matematikklærere må få tilbud om kursing i arbeidstiden, sier Stovner.

Vanskelig å se framgangen mellom trinnene

Et annet funn er at det er vanskelig å se en klar utvikling i algoritmisk tenkning og programmering mellom trinn, og mellom de forskjellige matematikkfagene.

Rapporten viser at det ble undervist om ganske like temaer og med relativt like oppgaver både på 8. trinn og vg1. 

– Dette viser en mangel på progresjon mellom trinnene, sier Brevik.

Selv lærere som fulgte de samme elevene fra 8. til 10. trinn, fortalte at de hadde lik tilnærming til algoritmisk tenkning og programmering uansett hvilket trinn det var.

– Skoleeiere bør følge med

Forskerne understreker at det er viktig å følge med på hva elevene faktisk kan:

– Vi oppfordrer myndighetene til å følge nøye med på elevenes og lærernes programmeringskompetanse framover, sier Brevik.

Rapporten «Å arbeide algoritmisk i matematikk» er den femte i rekken fra EDUCATE-prosjektet som studerer hvordan den nye læreplanen fungerer i fagene.

Det er forskerne Roar B. Stovner, Ove E. Hatlevik, Peter N. Aashamar, Lisbeth M. Brevik, Greta B. Gudmundsdottir og Gunnar Lid som har skrevet denne rapporten. Sluttrapporten kommer høsten 2025.