Bakterier i fiskens nese kan gi viktige svar om artenes overlevelse i havet

Studien, som nylig ble publisert i FEMS Microbiology Ecology, ble ledet av et norsk-fransk forskerteam. Dette er den første omfattende analysen av mikrobiota i nesen til to marine fiskearter − europeisk havabbor og atlantisk torsk. Dermed danner den et grunnlag for å forstå mikrobiota i nesen til marin fisk og dens respons på miljøendringer.

Disse mikrobielle samfunnene spiller avgjørende roller i fiskens helse, og påvirker alt fra evnen til å lukte mat til immunrespons.

− Vi vet at mikrobiota i huden og tarmen spiller en avgjørende rolle for god helse. Men vi har ikke nok kunnskap om hvordan mikrobiota i nesen reagerer på miljøendringer. Å forstå hvordan disse bakteriesamfunnene reagerer på miljøendringer er viktig når vi står overfor forsuring og økende temperaturer i havet, forklarer forsker Carlo C. Lazado fra Nofima.

Overraskende funn

Forskerne fant ulike bakterietyper i nesen til de to artene, som viser at bakteriene har tilpasset seg forskjellige miljøer. Havabbor, en varmvannsart, hadde andre bakteriesamfunn enn kaldtvannsarten torsk.

For å studere fremtidige havmiljø, eksponerte forskerne atlantisk torsk for ulike scenarier, inkludert økt temperatur og forsuring. Fiskene ble holdt i spesialdesignede tanker hvor temperaturen kunne heves til 16°C (simulering av en marin varmebølge) og pH-nivå kunne senkes for å etterligne havforsuring i fremtiden.

Da fant de at bakteriesamfunnet i nesen viste seg å reagere lite på forandringene i forsøket.

Studien dekket en kort periode og det var noen begrensninger i utvalgsstørrelsen, som kan påvirke resultatet. Forskerne mener det gjenstår å se hva dette betyr.

− Vi trenger studier over lengre tid for å forstå hvordan disse bakteriesamfunnene endrer seg under langvarig miljøstress og se dem i sammenheng med fiskens helse, sier Elisabeth Ytteborg i Nofima, som er medforfatter på publikasjonen.

− Dette er spesielt viktig i nordnorske farvann, hvor noen av de raskeste endringene i marine miljøer skjer.

I Norge er det også en økende interesse for torskeoppdrett. Å forstå disse mikrobielle samfunnene er relevant for å utvikle forebyggende tiltak som kan holde oppdrettstorsken frisk.

Forskningen var gjort i samarbeid mellom flere store marine forskningsinstitusjoner, inkludert Nofima og IFREMER i Frankrike. Arbeidet ble støttet av midler fra Norges forskningsråd, Troms og Finnmark fylke, og Bretagne-regionens strategiske tiltrekningsprogram.