Økt risiko for fugleinfluensa blant andefugler i Europa og Norge

I en fersk statusrapport melder Veterinærinstituttet at smittesituasjonen for fugleinfluensa i Norge og Europa har vært rolig de siste månedene. Til sammenligning har USA hatt utstrakt smittespredning blant villfugl, fjørfe og melkekyr. Det er en europeisk variant av H5N1-viruset som nå dominerer i Europa, og denne er forskjellig fra virusene som har skapt utbrudd i USA.

Etter et år uten påvisninger av H5N1 i Norge ble den dominerende europeiske varianten påvist hos en syk hvitkinngås i Rogaland i februar, den første påvisningen av denne varianten i Norge. Dette tyder på en ny introduksjon av smitte til landet. Dette viruset har i vinter forårsaket sykdom spesielt blant villfugl som gjess og svaner i Europa. Viruset er også påvist hos måker, rovfugl, fjørfe og enkelte pattedyr.

- Basert på smittesituasjonen i Europa må vi forvente at viltlevende andefugler som gjess og svaner vil kunne ha økt risiko for smitte i vår. Måker og rovfugl er også utsatt for H5N1-viruset som nå sirkulerer, sier fugleinfluensakoordinator og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen.

I Norge ble det i fjor høst påvist fugleinfluensavirus av typen H5N5 hos rovfugl, måker, kråker, ei gaupe og en oter i nordlige deler av landet, samt i et hobbyfjørfehold i Trøndelag. Det har ikke vært nye påvisninger av H5N5 siden starten av desember.

Økt smittevern for fjørfe

På grunn av fugletrekket oppfordrer Veterinærinstituttet til økt fokus på smittevern i fjørfehold over hele landet i tiden fremover, spesielt i fjørfetette deler av landet omgitt av våtmark. Fugler på trekk stopper ofte i slike områder på vei til sine hekkeområder, noe som kan gi økt risiko for smitte. I februar og mars har det vært utbrudd av fugleinfluensa blant fugler i fangenskap i Sverige og Danmark.

- De utbruddene vi har hatt av fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold i Norge har vært i Rogaland. Derfor bør man spesielt i denne regionen ha fokus på smittevern i fjørfeholdene til enhver tid. Men kommersielle fjørfehold i hele landet bør gå gjennom biosikkerhetsrutinene sine jevnlig. Også resten av næringen, forvaltningen og vi som støtter forvaltningen bør ha god beredskap for håndteringen av større utbrudd blant fugl, sier Tønnessen.

Første påvisning hos sau

I mars ble fugleinfluensa påvist hos en sau i Storbritannia etter smitte med H5N1 fra holdte fugler på samme gård. Dette er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa. Tønnessen forklarer at selv om dette var snakk om et enkelttilfelle viser det at vi må være årvåkne for smitte til slike dyr, også i andre land.

- For ett år siden ble fugleinfluensa av typen H5N1 påvist hos melkekyr i USA, og utbruddet vedvarer. Ellers i verden er det påvist flere nye tilfeller av fugleinfluensa hos andre typer pattedyr som katter, seler, rever og gnagere, og nylig ble H5N1 påvist hos gråsel i Storbritannia. Veterinærinstituttet anbefaler fortsatt årvåkenhet for smitte til viltlevende og tamme pattedyr, spesielt ved utbrudd av fugleinfluensa hos fjørfe eller villfugl, sier hun.

Her finner du hele statusrapporten: Høypatogen aviær influensa (HPAI) i Norge, Europa og globalt april 2025

Ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler og andre dyr skal Mattilsynet varsles. Les mer på Mattilsynets nettsider.

Råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker finnes på Folkehelseinstituttets nettsider