NTNU

Trening for en sunnere hjerne: Ny Lancet-artikkel anbefaler trening som medisin for den aldrende hjernen

Del

Selv små mengder fysisk aktivitet kan være nok til å beskytte den aldrende hjernen, viser en ny artikkel publisert i The Lancet – et av verdens mest prestisjefylte og innflytelsesrike medisinske tidsskrifter.

Forskere ved NTNU og Queensland Brain Insititute står bak studien, som viser hvordan utholdenhetstrening og god kondisjon kan redusere risikoen for demens og fremme sunn hjernealdring – og at det aldri er for sent å begynne.

Dette er første gang en så omfattende oversiktsartikkel om fysisk aktivitet og hjernehelse publiseres i The Lancet, og markerer et gjennombrudd for feltet i et tidsskrift som ofte setter standarden for medisinsk praksis og helsepolitikk. At The Lancet publiserer denne typen artikkel gir forskningen betydelig legitimitet og gjennomslagskraft – ikke bare i forskningsmiljøet, men også innen klinikk og helsepolitikk. Det øker sjansen for at budskapet når helt frem til helsemyndigheter og beslutningstakere, og kan bidra til å forme fremtidens anbefalinger og praksis.

– Vi er stolte over å få løfte frem dette feltet i en så anerkjent publisering, og håper det vil bidra til at fysisk aktivitet – også i små doser – får en tydeligere plass i anbefalingene for god hjernehelse, sier førsteforfatter Atefe R. Tari ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.

– Det er på høy tid at kondisjon og fysisk aktivitet tas på alvor som forebyggende medisin for hjernen, sier sisteforfatter og professor Ulrik Wisløff, leder av Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.

Hjertet og hjernen henger sammen

– Vi oppsummerer forskning som peker tydelig på at trening ikke bare er viktig for hjertet, men også for hjernen. Fysisk aktivitet fremstår som en av de mest lovende tiltakene vi har for å forebygge kognitiv svikt og demens, sier Tari.

Artikkelen samler bevis fra både dyre- og menneskestudier, og viser hvordan fysisk aktivitet påvirker betennelse, blodgjennomstrømming, immunfunksjon, hjerneplastisitet og frigjøring av beskyttende molekyler i blodet – prosesser som svekkes med alderen og bidrar til utvikling av nevrodegenerative sykdommer.

– Dette er mekanismer som spiller en viktig rolle i utviklingen av demens og kognitiv svikt, sier Tari.

30 minutter i uka kan være nok

Verdens helseorganisasjon anbefaler minst 150 minutter med moderat eller 75 minutter med høy intensitet i uka. Men forfatterne peker på at også langt mindre kan gi stor gevinst – dersom intensiteten er høy.

– Vi mener det er på tide at helsemyndighetene gir tydeligere råd om hvor viktig trening er for hjernen. Vår gjennomgang viser at selv små doser høyintensiv aktivitet – tilsvarende rask gange der du ikke klarer å synge – kan redusere risikoen for å få demens med opptil 40 prosent, sier Wisløff.

Dette er særlig viktig fordi 70–90 prosent av befolkningen ikke når dagens aktivitetsanbefalinger.

Forebygging er avgjørende

I takt med økende levealder blir kognitiv svikt og demens en større folkehelseutfordring. Siden det fortsatt ikke finnes noen kur, er forebygging avgjørende.

– Trening er billig, tilgjengelig og uten bivirkninger. Den bør betraktes som et førstelinjetiltak for å bevare hjernens helse, sier Tari.

Et tydeligere råd til befolkningen

I artikkelen etterlyser forskerne at den sterke dokumentasjonen på treningens betydning for hjernen får en tydeligere plass i helsemyndighetenes råd.

– Dagens anbefalinger legger vekt på total mengde aktivitet, men vi viser at også små mengder med høy intensitet har effekt på hjernen. Dette bør kommuniseres tydeligere – det kan være det som motiverer folk til å komme i gang. Litt er bedre enn ingenting – og det er aldri for sent å starte, sier Tari.

Mikrotrening – små doser med stor effekt

Dette er også hovedbudskapet i boka Mikrotrening, som Tari nylig ga ut sammen med kollega Ulrik Wisløff. Boken gir enkle treningsøkter som kan utføres hjemme på få minutter – nettopp for å gjøre det lettere å komme i gang.

– Budskapet vårt er enkelt: trening som gir deg litt høyere puls og tung pust, er medisin – også for hjernen, sier Wisløff.

Kontaktpersoner for mer informasjon og intervju:

Atefe R. Tari, forsker, NTNU / CERG
📧 atefe.r.tari@ntnu.no

Ulrik Wisløff, professor og leder av CERG, NTNU
📧 ulrik.wisloff@ntnu.no

Kontakter

World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye