Dårlig kapasitet i strømnettet får store konsekvenser

– Samfunnet trenger stadig mer strøm. Det har vi visst lenge. Det er en forutsetning for næringsutvikling, det grønne skiftet og stabile strømpriser. At det ikke er nok kapasitet i strømnettet i store deler av landet, er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Prognoser viser at strømforbruket kan øke med rundt 40 prosent de neste 15 årene. Mye av strømnettet er dessuten gammelt og må skiftes ut eller oppgraderes. Samtidig tar det lang tid å planlegge og konsesjonsbehandle nye store nettanlegg. Summen av disse utfordringene får store konsekvenser for utviklingen av samfunnet. Det viser Riksrevisjonens nyeste undersøkelse.

Les undersøkelsen her

Fullbooket i store deler av landet

Skal man starte en bedrift og har behov for mye strøm, er sannsynligheten stor for at man må vente lenge. Befinner man seg i Innlandet eller langs kysten nord for Sognefjorden til Finnmark, blir man satt i kø. Årsaken er et fullbooket strømnett. Snart gjelder det hele landet.

– Det Energidepartementet har gjort til nå, har verken ført til at det bygges nok nett eller til bedre utnyttelse av strømnettet. Det er kritikkverdig at departementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler og tiltak for å øke kapasiteten, men vi registrerer at de nå har satt i gang tiltak som kan få positiv effekt, sier Schjøtt-Pedersen.

Det haster

Utviklingen av strømnettet er preget av målkonflikter og avveininger mellom ulike hensyn. Men Stortinget har bestemt at samfunnet skal elektrifiseres og næringslivet omstilles. Da er god tilgang til strøm avgjørende. Riksrevisjonen mener at Energidepartementet ikke har sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen.

– Energimyndighetene har i liten grad lagt vekt på målet om raskere prosesser. Departementet har ikke gjort nok for å skape en felles forståelse for at Norge har behov for mer kraft og mer nett, og for at det haster med å sette i gang tiltak dersom man skal få ført fram nok kraft. Selv om det er målkonflikter må myndighetene ta nødvendige beslutninger, sier Schjøtt-Pedersen.

Lange prosesser koster samfunnet dyrt

Den viktigste årsaken til dårlig nettkapasitet er at behovet for strøm har økt og vil øke enda mer framover, uten at Statnett og nettselskapene har økt kapasiteten i strømnettet i samme takt.

Nettkapasitet bygges først og fremst ut etter konkrete bestillinger og ikke ut fra forventninger om fremtidig kraftbehov. NVE stiller omfattende krav til at behovet for nye anlegg må dokumenteres. Det gjør at Statnett og nettselskapene kommer sent i gang med nødvendige tiltak. I tillegg tar planlegging og konsesjonsbehandling svært lang tid. Det oppstår dermed et etterslep og kundene må vente mange år før de kan koble seg på strømnettet.

Det er positivt at myndighetene er opptatt av å begrense nettutbyggingens negative konsekvenser for nettleie, naturen og samiske interesser, men Riksrevisjonen mener de i for liten grad har tatt hensyn til hva lange planleggings- og konsesjonsprosesser faktisk koster samfunnet.

– Energidepartementet må sørge for at reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene sikrer at nettutviklingen i større grad planlegges ut fra prognoser og langsiktige behov, at planlegging og konsesjonsbehandling starter tidlig og at konsesjonsmyndighetene tar større hensyn til målet om raskere prosesser, sier Schjøtt-Pedersen.