Legeforeningen krever krafttak for helseberedskapen

Denne uken er det også fem år siden pandemien traff Norge og vi måtte stenge ned, blant annet for å sikre kapasiteten i helsetjenesten.  
 
– Vi var for dårlig forberedt den gang, til tross for en rekke advarsler, og vi er fortsatt ikke godt nok rustet til å møte neste krise. Regjeringen må derfor ta innover seg at «God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer», slår Rime fast. 

Helsetjenesten har vært underfinansiert over lang tid. Mangel på helsepersonell, lange ventetider, stramme sykehusbudsjetter og feilslåtte digitaliseringsprosjekter er blant utfordringene Legeforeningen har pekt på over tid. I tillegg kommer den økte sikkerhetspolitiske usikkerheten i verden, som også må få betydning for helsetjenesten. 

Legeforeningen mener derfor at det er helt nødvendig at regjeringen setter befolkningens helse og trygghet øverst på prioriteringslisten for statsbudsjettet 2026. 

–  En robust og velfungerende offentlig helsetjeneste, inkludert en bedre helseberedskap, er avgjørende for å møte befolkningens behov, og sikre høy kvalitet på tjenestene som leveres. Her må det et krafttak til, påpeker Rime. 

Helsetjenesten er avgjørende for totalforsvaret 

Den urolige situasjonen verden står i, understreker det akutte behovet for en sterk og robust helseberedskap. Langtidsplanen for Forsvaret slår også fast at Sanitetstjenesten i Forsvaret skal styrkes gjennom samarbeid med den sivile helsetjenesten.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa viser med all tydelighet at helseberedskap er en del av totalforsvaret. Vi har en helsetjeneste i aktiv beredskap 24/7, som må kunne håndtere alt fra lokale ulykker til større kriser som pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser. Det krever en styrking av intensivkapasiteten, bedre sivilt-militært samarbeid, forutsigbar finansiering og tettere internasjonalt samarbeid, blant annet med EUs helseunion. Uten dette risikerer vi at både befolkningens trygghet og den nasjonale beredskapen svekkes, påpeker Rime.

Sykehusene trenger bedre økonomiske rammer 

Sykehusene har vært under et sterkt effektiviseringspress siden 2008. Dette har ført til et betydelig økonomisk etterslep, utsatte investeringer og krevende arbeidsforhold for de ansatte.  

Det er derfor avgjørende med forutsigbare budsjetter fra årets start. Størrelsen på bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må både ta høyde for et kortsiktig behov for å øke aktivitetsveksten for å ta unna ventelister, og behovet for langsiktige omstillings- og investeringstiltak.