Nye metoder kan gi mer flyndre på norske middagsbord
Langs norskekysten finnes det store mengder flyndre som nesten ingen fisker. Forskere har funnet ut hvordan fiskerne kan fange flyndre på en bedre måte, og hvordan den kan lagres levende for bedre kvalitet og jevnere leveranser.

Fiske etter flyndrearter som rødspette og lomre har lange tradisjoner i deler av Nord-Norge, særlig i Vesterålen, Lofoten og Finnmark. Selv om det ikke landes store mengder, kan fisket ha stor betydning for enkelte fiskere.
Problemet med flyndrefiske er at det er vanskelig å fiske bare flyndre. Flyndre fiskes med snurrevad, men da risikerer man at også annen bunnfisk som steinbit, kveite og kysttorsk havner i nota. Dette er ikke ønskelig av hensyn til disse bestandene. Derfor er det strenge regler for hvilke båter som kan fiske flyndre i fjordene, når på året det er lov å fiske, og hvilken maskevidde de skal ha i sekken.
Bedre fangstmetoder gir renere fangst
Forskere i Nofima og Havforskningsinstituttet stilte seg derfor spørsmålet: Går det an å lage en snurrevad som ikke får med seg annet enn flyndre? Etter mange år med en rekke forskningsforsøk var svaret klart: det er fullt mulig.
Ved å bruke spesielle fiskeredskap med lav høyde i notåpninga, kan fiskerne få nesten rene flyndrefangster.
Smart lagring gir bedre lønnsomhet
En annen utfordring har vært at fiskemottakene får små og sporadiske leveranser, noe som gir dårlig lønnsomhet for dem. Skal det være penger i foredling av flyndre, må det være litt volum på råvarene.
Her har forskere undersøkt mellomlagring av flyndre i merd med flat bunn, eller det man gjerne kaller trampolinebunn, som vanligvis brukes til mellomlagring av villfanget torsk. Resultatene viser at flyndra fint kan mellomlagres levende i slike merder. En fordel med å benytte trampolinebunn i merden, er at bunnen kan heves og senkes horisontalt, noe som forenkler røktingen og reduserer stress hos fisken.
Flyndre kan oppbevares levende i merdene i opptil fire uker uten fôring. Dette gir flere fordeler. For det første får fiskemottakene jevnere og større leveranser gjennom høstsesongen. Kvaliteten blir også bedre, fordi slaktingen kan kontrolleres. I tillegg kan merdene, som vanligvis brukes til torsk om våren og sommeren, brukes til flyndre om høsten.
Flyndre krever riktig behandling
Flyndre er en hardfør fisk som tåler lagring godt, men må behandles riktig fra den fanges til den slaktes. Forskerne har derfor laget en guide for hvordan fiskerne best kan ta vare på flyndra for å sikre god fiskevelferd og kvalitet. Her er en kortversjon av den:
- Fang fisken skånsomt: Dette er nøkkelen til god fiskevelferd, god overlevelse og god kvalitet. Bruk redskap som hindrer bifangst mest mulig, og hold tauetiden kort. Fangstmengden bør være moderat.
- Håndter fangsten forsiktig, og sorter nøye for å unngå at skadet fisk mellomlagres levende.
- Hold fisken i live under transport. Flyndrene trenger tilstrekkelig bunnareal med friskt, oksygenrikt sjøvann. Sørg for rask transport og kortest mulig oppholdstid i levendelagringstankene.
- Mellomlagring i merd: Slakt ut ved behov, men hold mellomlagringstiden godt under fire uker. Bruk trampolinebunn i merden.
- Regelmessig inspeksjon og røkting: Observer fisken under mellomlagringen, og ta ut eventuelt skadet eller død fisk.
- Sørg for skånsom slakting: Minst mulig stress sikrer best fiskevelferd og kvalitet på sluttproduktet.
Om forskningen
Dette er resultater fra prosjektet FlatSnurr, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Flere detaljer og råd om fangst, transport og håndtering av flyndre finner du i sluttrapporten til prosjektet.
Nøkkelord
Kontakter
Stein Harris OlsenForsker
Tel:+47 77 62 90 85stein.olsen@nofima.noLidunn Mosaker BogeKommunikasjonsleder
Tel:+47 480 68 202lidunn.boge@nofima.noBilder




Dokumenter
Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Scientists create healthy salmon feed from polluting CO₂30.6.2025 10:36:26 CEST | Press release
Polluting CO₂ is turned into nutritious feed for farmed salmon. Science fiction? Absolutely not. All it takes are three innovative research environments, a visionary actor in the heavy metal industry, and large quantities of microalgae.
“Doktor tare” kan bidra til å lage trygge porsjonstørrelser på tareprodukter27.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Hils på «Doktor tare» – Randi Sund. Gjennom arbeidet med sin ferske PhD har hun ervervet kunnskap som kan hjelpe både produsenter, matindustri og forbrukere til å velge trygge størrelser på porsjoner av tare.
Has documented cause of kidney stones in rainbow trout26.6.2025 12:39:57 CEST | Press release
Scientists at Nofima have investigated the impact of carbon dioxide in water on the development of kidney stones in farmed rainbow trout. The research shows a clear connection.
Har dokumentert at CO2 er en årsak til nyrestein hos oppdrettsørret26.6.2025 12:26:14 CEST | Pressemelding
Forskere ved Nofima har sjekket hva karbondioksid i vannet har å si for utvikling av nyrestein hos regnbueørret i oppdrett. Det er en soleklar sammenheng, viser forskningen.
New head of Nofima’s Fish Health Department19.6.2025 14:03:57 CEST | Press release
Kjetil Fyrand has moved from Pharmaq to Nofima and now leads the Fish Health Department.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom