Nye metoder kan gi mer flyndre på norske middagsbord
Langs norskekysten finnes det store mengder flyndre som nesten ingen fisker. Forskere har funnet ut hvordan fiskerne kan fange flyndre på en bedre måte, og hvordan den kan lagres levende for bedre kvalitet og jevnere leveranser.

Fiske etter flyndrearter som rødspette og lomre har lange tradisjoner i deler av Nord-Norge, særlig i Vesterålen, Lofoten og Finnmark. Selv om det ikke landes store mengder, kan fisket ha stor betydning for enkelte fiskere.
Problemet med flyndrefiske er at det er vanskelig å fiske bare flyndre. Flyndre fiskes med snurrevad, men da risikerer man at også annen bunnfisk som steinbit, kveite og kysttorsk havner i nota. Dette er ikke ønskelig av hensyn til disse bestandene. Derfor er det strenge regler for hvilke båter som kan fiske flyndre i fjordene, når på året det er lov å fiske, og hvilken maskevidde de skal ha i sekken.
Bedre fangstmetoder gir renere fangst
Forskere i Nofima og Havforskningsinstituttet stilte seg derfor spørsmålet: Går det an å lage en snurrevad som ikke får med seg annet enn flyndre? Etter mange år med en rekke forskningsforsøk var svaret klart: det er fullt mulig.
Ved å bruke spesielle fiskeredskap med lav høyde i notåpninga, kan fiskerne få nesten rene flyndrefangster.
Smart lagring gir bedre lønnsomhet
En annen utfordring har vært at fiskemottakene får små og sporadiske leveranser, noe som gir dårlig lønnsomhet for dem. Skal det være penger i foredling av flyndre, må det være litt volum på råvarene.
Her har forskere undersøkt mellomlagring av flyndre i merd med flat bunn, eller det man gjerne kaller trampolinebunn, som vanligvis brukes til mellomlagring av villfanget torsk. Resultatene viser at flyndra fint kan mellomlagres levende i slike merder. En fordel med å benytte trampolinebunn i merden, er at bunnen kan heves og senkes horisontalt, noe som forenkler røktingen og reduserer stress hos fisken.
Flyndre kan oppbevares levende i merdene i opptil fire uker uten fôring. Dette gir flere fordeler. For det første får fiskemottakene jevnere og større leveranser gjennom høstsesongen. Kvaliteten blir også bedre, fordi slaktingen kan kontrolleres. I tillegg kan merdene, som vanligvis brukes til torsk om våren og sommeren, brukes til flyndre om høsten.
Flyndre krever riktig behandling
Flyndre er en hardfør fisk som tåler lagring godt, men må behandles riktig fra den fanges til den slaktes. Forskerne har derfor laget en guide for hvordan fiskerne best kan ta vare på flyndra for å sikre god fiskevelferd og kvalitet. Her er en kortversjon av den:
- Fang fisken skånsomt: Dette er nøkkelen til god fiskevelferd, god overlevelse og god kvalitet. Bruk redskap som hindrer bifangst mest mulig, og hold tauetiden kort. Fangstmengden bør være moderat.
- Håndter fangsten forsiktig, og sorter nøye for å unngå at skadet fisk mellomlagres levende.
- Hold fisken i live under transport. Flyndrene trenger tilstrekkelig bunnareal med friskt, oksygenrikt sjøvann. Sørg for rask transport og kortest mulig oppholdstid i levendelagringstankene.
- Mellomlagring i merd: Slakt ut ved behov, men hold mellomlagringstiden godt under fire uker. Bruk trampolinebunn i merden.
- Regelmessig inspeksjon og røkting: Observer fisken under mellomlagringen, og ta ut eventuelt skadet eller død fisk.
- Sørg for skånsom slakting: Minst mulig stress sikrer best fiskevelferd og kvalitet på sluttproduktet.
Om forskningen
Dette er resultater fra prosjektet FlatSnurr, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Flere detaljer og råd om fangst, transport og håndtering av flyndre finner du i sluttrapporten til prosjektet.
Nøkkelord
Kontakter
Stein Harris OlsenForsker
Tel:+47 77 62 90 85stein.olsen@nofima.noLidunn Mosaker BogeKommunikasjonsleder
Tel:+47 480 68 202lidunn.boge@nofima.noBilder




Dokumenter
Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Produksjon av trygg rakfisk: slik kan Listeria unngås4.3.2025 09:36:28 CET | Pressemelding
Forskere har funnet effektive måter å stoppe veksten av Listeria i rakfisk. En spesiell bakteriekultur hemmer den sykdomsframkallende bakterien Listeria, uten at det går ut over smaken.
Teknologiutvikling på fiskens premisser?28.2.2025 11:49:08 CET | Pressemelding
Nye teknologier og metoder som tas i bruk skal ikke være til skade for fiskens ve og vel. Men hvordan sikrer man det? Det skal forskere finne ut av i prosjektet VELDOK. – Vi har allerede fått noen innspill fra næringen og ønsker flere, sier prosjektleder René Alvestad.
Norsk spekeskinke med verdensklasse-ambisjoner27.2.2025 11:02:05 CET | Pressemelding
Det er drøyt tre år siden Mathias Kolstad valgte ut de første 12 grisene som skulle legge grunnen for spekeskinken 523*. Den hylles av både stjernekokker og gourmeter. Den blir også å finne på Britannia Hotel sin ekstraordinære VM-frokost.
Han blir ny kommunikasjonsdirektør i Nofima17.2.2025 13:29:08 CET | Pressemelding
Asbjørn Bartnes (50) er ansatt som ny kommunikasjonsdirektør i Nofima.
Nye innpakningsregler fra EU - slik påvirker de deg12.2.2025 09:33:09 CET | Pressemelding
Snart blir det endringer i matbutikken din. EU innfører strengere regler for innpakning av mat. Her er det viktigste du må vite.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom