Har norske melkekyr det godt?

Å ha god oversikt over dyrevelferden i norske melkekubesetninger er svært viktig. Conor Barry har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvorvidt de velferdsvurderingene vi har i Norge i dag er gode til å fortelle noe om dyrevelferden i norske fjøs.  

Tine SA har utviklet en Dyrevelferdsindikator og i sitt arbeid har Conor Baerry sett på denne opp mot den internasjonale Welfare Quality-protokollen.  

WQ-protokollen ble utviklet gjennom et internasjonalt EU-prosjekt fra 2004 til 2009 der målet var å skape standarder for å måle dyrevelferden hos en rekke produksjonsdyr. Hele 44 universiteter i 17 land deltok i prosjektet.   

Reiste rundt til melkekubesetninger

Conor startet sitt doktorgradsarbeid med å reise rundt til 97 melkekubesetninger for å vurdere dyrevelferden ved bruk av WQ-protokollen. Kutrivsel-prosjektet besøkte 157 melkekubesetninger totalt. 

– Dyrevelferden hos norske melkekyr er ganske god, men det er også noen utfordringer. Jeg oppdaget at ulike besetninger hadde ulike dyrevelferdsutfordringer, forteller Conor.  

Dyrevelferdsindikatoren har data om helse

De fleste melkeprodusenter i Norge bruker en database som heter Kukontrollen. Der samles mengder med data som for eksempel informasjon om melkekvalitet, hvor lenge en melkeku lever, om dyret har blitt behandlet av veterinær og mye mer. Ut fra disse dataene har Tine SA så plukket ut en del variabler og laget en Dyrevelferdsindikator for å kunne si noe om dyrevelferden i norske besetninger.  

En del av prosjektet har gått ut på å finne ut om denne Dyrevelferdsindidatoren er et godt verktøy for å faktisk vurdere dyrevelferden. 

– Dyrevelferdsindikatoren til Tine SA forteller mye om helsesituasjonen til kyrne, men når vi definerer dyrevelferd, så er også kyrnes mulighet til naturlig adferd, god fôring og godt miljø viktig. Siden denne Dyrevelferdsindikatoren slik den er i dag ikke har denne informasjonen, så er den ikke egnet til å vurdere dyrevelferden i sin helhet, sier Conor. 

Dyrene trenger tilsyn

I tillegg så Conor nærmere på en helt spesiell helseutfordring. 

– Halthet er en stor dyrevelferdsutfordring. Siden halthet er et av punktene i Dyrevelferdsindikatoren som kanskje kunne brukes til å si noe om prevalensen, altså hvor mange kyr som er halte, valgte vi å undersøke akkurat det, forteller han.

Avhandlingen viser at det er signifikant sammenheng mellom den variablen som forteller noe om klauvhelse i Dyrevelferdsindikatoren og hvor mange kyr som faktisk var halte i norske besetninger.

– Selv om vi så en sammenheng, kan Dyrevelferdsindikatoren likevel ikke brukes for nøyaktige prediksjoner for halthet, sier Conor.

– Vi må akseptere at hvis vi ønsker å gjøre gode vurderinger av dyrevelferden i en besetning, så må vi besøke dem. Vi må se dyrene. Noen av registreringene kan brukes til å kartlegge hvilke deler av dyrevelferden som må forbedres i en besetning, men veterinæren eller andre rådgivere må være fysisk til stede i fjøset og gjøre en grundig vurdering for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av dyrevelferden, sier Conor. 

Dyrevelferd er mer enn god helse

Han forteller at tidligere tenkte mange at hvis dyrene var friske og de produserte bra, så var dyrevelferden god.  

– Dyrevelferd er så mye mer enn god helse. For å forbedre dyrevelferden, må man finne forbedringspunktene som er spesifikk for hver enkelt gård, og samarbeide godt med produsenten for å finne gode tiltak. Dyrevelferdsprogrammet for storfe som ble lansert i 2022 er en perfekt anledning til å utvikle dette samarbeidet.

Conor påpeker at Dyrevelferdsindikatoren likevel kan være et godt verktøy til bruk for privatpraktiserende veterinærer. 

– Alle må bare være klar over hva indikatoren kan si noe om, og hvilke begrensninger den har, sier han.