Kraftig nedgang i søknader om avdragsfrihet i SpareBank 1 Sør-Norge

SpareBank 1 Sør-Norge opplever en kraftig nedgang i antall søknader om avdragsfrihet:

• 29 prosent færre søknader om avdragsfrihet i januar 2025 enn samme måned året før.
• Nedgangen fra januar 2023 til januar 2025 er på 38 prosent.
• I hele 2024 var det 24 prosent færre søknader enn i 2023. 

Avdragsfrihet er når man bare betaler rentene på lånet hver måned, og utsetter selve nedbetalingen (avdraget) til senere. Boliglånskunder som har behov for å redusere de månedlige utgiftene en periode søker gjerne banken om dette.

I takt med at rentene steg i 2022, og videre i 2023, opplevde SpareBank 1 Sør-Norge også en økning i antall søknader om avdragsfrihet på boliglånet fra kundene.

Styringsrenten nådde toppen på 4,50 prosent i desember 2023. Gjennom hele 2024 har den vært uendret, og sentralbanken går langt i å signalisere en rentenedgang nå i mars.

– Vi er altså med all sannsynlighet på rentetoppen, samtidig som vi ser at antallet søknader om avdragsfrihet faller kraftig. Vi er på de laveste nivåene vi har registrert på tre år, sier Roger Lund Antonesen, konserndirektør Privatmarked i SpareBank 1 Sør-Norge.

Viktig læring

Lund Antonesen medgir at dette paradokset overrasker ham.

– Vi hadde nok trodd at behovet bare skulle tilta i løpet av 2024, og ikke dempe seg før rentene begynte å komme ned igjen.

– Utviklingen tyder på at mange boliglånskunder ser at de har kontroll nå. Utgiften til boliglånene har stabilisert seg og inflasjonen har kommet ned. Folk har fått tid til å tilpasse forbruket sitt, forklarer han videre.

Bankdirektøren tror mange tenker at vi er på det verste nå, og at de forventer en bedring i økonomien fremover. 

– Vi merker også en økt oppmerksomhet rundt privatøkonomi, og at kundene har blitt flinkere og mer bevisste på egen økonomi. Det er nok en god erfaring vi har med oss fra dyrtiden, forteller han.

– Vent seg til, eller forskuttert?

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener at trenden henger sammen med utviklingen vi ser i økonomien generelt.

– Både vårt eget Konjunkturbarometer og andre temperaturmålere for næringslivet viser en økende optimisme hos bedriftene. Det bidrar til at folk opplever både jobbtrygghet og reallønnsvekst nå.

Knudsen peker også på at inflasjonen er nede på 2,3 prosent, og at strømregningene ikke er fullt så høye som de var i fjor. Men samtidig spør han: Har man vent seg til nivået, eller har man forskuttert?

– Kanskje enkelte har begynt å legge opp økonomien etter en forventet utvikling? Både Norges Bank og politikere har vært klare i talen om at renten skal ned og at folk skal få bedre råd. Jeg frykter noen kan få seg en real kalddusj om rentekuttene utsettes. Det er for eksempel veldig stor usikkerhet knytt til hvordan Trump sin politikk vil slå ut fremover, sier sjeføkonomen.

– Samtidig er det viktigste for husholdningene samlet sett at folk er i jobb og at arbeidsledigheten er lav. Dersom rentekutt utsettes fordi det går bra i økonomien, blir jeg lite bekymret. Jeg blir mye mer bekymret hvis det skjer som følge av høyere tollsatser i verden, som også vil gi dempet handel og vekst, og økt arbeidsledighet, fremhever Knudsen.