Jo David Meyer Lysne og det selvspillende pianoet – en utforskning av klang, resonans og mekanikk

LYTT HER

Selv om pianoet ankommer scenen uten en pianist, er det ikke alene. Det er elektroniske magneter montert på stålstenger inne i instrumentet, én per pianotangent, koblet sammen av et virvar av ledninger — som kan minne om enorme tannreguleringer, som om instrumentet led akkurat som ungdommen i deres prøvelser i møte med ortodontisk inngrep. Magnetene går ned til strengene, og når de vibrerer i strengens egne frekvenser, snakker instrumentet. Skjelvende, men fyldige toner fyller rommet, og lydene ligner nesten ikke på sin kilde — det kan høres ut som om rommet selv har en stemme. Likevel tenker de fleste at det eneste tonene kan komme fra er det ganske så velkjente vesenet midt på scenen.

Dette er den norske komponisten, musikeren og instrumentbyggeren Jo David Meyer Lysnes (f. 1994) visjon for et selvspillende piano, også kjent som et player piano eller pianola — en mer enn hundre år gammel pianovariant utstyrt med en mekanisme som lar det spille av seg selv. Instrumentet, som ble oppfunnet før innspillingen, ga brukerne muligheten til å oppleve levende pianofremføringer hjemme uten å måtte løfte en finger. På albumet «For renstemt klaver» bygger Lysne videre på en tradisjon med musikalske oppfinnere som utvikler det selvspillende pianoet, ikke for å gjenskape hva en menneskelig utøver kan gjøre, men heller for å utforske en egen klangverden, med datastyrt musikk som unndrar seg menneskelige begrensninger.

Med en fusjon av Lysnes interesse for resonans, stemming og mekaniske objekter, oppsto «For renstemt klaver» som et bestillingsverk fra pianisten Sanae Yoshida som en del av hennes doktorgradsprosjekt om mikrotonale pianoer. Lysne komponerte et verk som Yoshida skulle spille på hans spesialutviklede teknologi. Fascinert av den lange, rike resonansen som var mulig på piano med e-bow´er, små apparater som gjør det mulig å opprettholde en strengs lyd på ubestemt tid, ble Lysne oppslukt av ideen om å skape slik resonans på pianoet alene. Med støtte fra ansatte ved det norske kunst- og teknologisenteret Notam, programmerer Thom Johansen og pianostemmer Jacob Solheim (hvis egen praksis inkluderte eksperimenter med renstemming), begynte Lysne å utvikle sine verktøy. Prosjektet kulminerte i en 12-dagers komposisjonssprint i Bø i Telemark, der Lysne stemte og forberedte seg nøye mens han skrev musikk for sitt preparerte flygel i Gulbring Kulturhus. Målet var å finne en klang utenfor instrumentets normale evner.

«Ulike harmoniske og mekaniske utforskninger motiverer hvert stykke på platen. Det første er en serie med intense akkorder, mens det andre undersøker fallende deltoner. Det tredje viser Lysnes første bruk av “instrumentasjon” — å tildele ulike roller til diskantstrengene (stål), som får en mer cello - eller kontrabass-aktig lyd, og kobberstrengene, som har en mer messingtonet klang. Lysne leker med arpeggioer i det fjerde stykket, og i det svært korte femte stykket sender han impulser med frekvenser som skiller seg fra strengene de interagerer med, slik at du kan høre motorens summing. Han presenterer et folkemusikkinspirert arrangement i det sjette stykket og avslutter albumet med å vende tilbake til en av sine favoritt-tonaliteter produsert av intervaller som lager en sakte organisk pulsering.»

—Jennifer Gersten

Jo David Meyer Lysne (f. 1994) er en komponist og instrumentbygger basert i Gvarv, i den norske regionen Telemark. Med interesse for robotikk, stemming og akustisk fremføring, skaper han verk som reflekterer over vårt forhold til lyd, maskiner og hvordan vi lytter. Nylige prosjekter med cellisten Amalie Stalheim, samtidsensemblet Aksiom og fiolin- og kontrabassduoen Vilda&Inga inkluderer kammermusikk for Lysnes egne maskiner og levende utøvere, mens andre verk for selvspillende akustiske instrumenter gir nye perspektiver på kjente teknologier. Uavhengig og i pågående samarbeid med komponist og tubaspiller Peder Simonsen, bruker Lysne sine egne oppfinnelser til å utforske muligheter innen ren-stemming.

Med utdannelse i improvisert musikk og komposisjon fra Norges musikkhøgskole har Lysne gitt ut en rekke album som soloutøver og i samarbeid med artister som Peder Simonsen, Wendra Hill, Mats Eilertsen og Jenny og Jo Berger Myhre på Hubro og SOFA Music. Musikk av Lysne har blitt fremført over hele Norge og ellers i Europa av aktører som Festspillene i Bergen (NO), der han var profilert komponist, Borealis Festival (NO), Eclectic Sound (PL) og Ultima (NO). Lysne har mottatt en rekke norske kunstnerstipend, inkludert det prestisjetunge Statens Kunstnerstipend, tildelt for forskning på robotikk i kammermusikk. Hans verk har fått anerkjennelse i blant annet The Wire, Morgenbladet og The New York Times.