Store endringer i kraftsystemet gir høy verdi av strømnettet – ny Langsiktig markedsanalyse mot 2050

Stadig mer fornybar i Europa og sterke drivere for økt kraftforbruk

De underliggende drivkreftene for fortsatt høyt tempo i energiomstillingen i Europa er sterke. For Norges del viser analysen en gradvis svekket energibalanse de nærmeste årene. Det bygges ut mye ny fornybar kraftproduksjon i Europa, mens det bygges lite og er få planer i Norge fram mot 2030. Vi venter stor vekst i elektrisitetsforbruket både i Norge og i Europa, men deler av forbruksveksten kan komme på et senere tidspunkt enn det vi har lagt til grunn i tidligere analyser.

- Energiomstillingen i Europa drives fram av flere faktorer i samspill. De viktigste er politiske mål og tiltak, og bedre og billigere teknologier for produksjon og bruk av utslippsfri energi. Utviklingen henger i tillegg sammen med en mye raskere omstilling også globalt, i en tid der den geopolitiske situasjonen og hensynet til sikkerhet og konkurranseevne får større oppmerksomhet. Norge påvirkes og er en del av denne utviklingen og omstillingen. Oppnåelse av mål i energi-, klima- og industripolitikken både i Norge og Europa henger sammen med utviklingen i kostnader, teknologier, folkelig støtte og utviklingen internasjonalt, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og marked i Statnett.

For Norges del har det de senere årene kommet svært mange planer om etablering av nytt forbruk. Statnett anslår en vekst i det norske kraftforbruket fra 140 TWh i dag til mellom 180 og 260 TWh i 2050, og legger til grunn en balansert vekst i forbruk og produksjon på lang sikt. Økt forbruk uten tilsvarende økning i kraftproduksjonen innebærer en svakere energi- og effektbalanse. Uten ny kraftproduksjon vil forbruksveksten bli begrenset til et lavere nivå. Tilgangen på ny kraft til konkurransedyktige kostnader, vil avgjøre hvor stort det norske forbruket blir over tid.

Fortsatt varierende priser og behov for regulerbar effekt

Utviklingen i Europa, med stadig større andel sol- og vindkraft, økt forbruk og samtidig utfasing av fossil energi, vil gi underskudd på effekt i kuldeperioder, i timer hvor det ikke er sol eller blåser. Dette gir et stort behov for ny regulerbar effekt og fleksibilitet. Batterier, regulerbar kraftproduksjon og mer fleksibilitet i forbruket bidrar til balanse. Likevel er det høy sannsynlighet for perioder med overproduksjon av kraft om sommeren og stram effektbalanse om vinteren, fram til storskala fleksibilitet gjennom for eksempel grønn hydrogenproduksjon får lave nok kostnader.

Det ligger an til lavere gjennomsnittspriser i årene framover, det gjelder både Norge og nabolandene. I kortere perioder kan prisen likevel bli svært lav eller svært høy, som en følge av overskudd eller knapphet på effekt.

I Norge og Norden er det nå en periode med betydelig prisforskjell mellom nord og sør. Statnetts nye analyse viser at snittprisene for strøm i de norske prisområdene blir gradvis mer like framover, når planlagte nettforsterkninger blir ferdig og det kommer inn mer forbruk nord i Norge og Sverige.

For å sørge for at kraftressursene kan utnyttes effektivt og utjevne prisforskjeller mellom ulike deler av landet, gjennomfører vi kontinuerlig tiltak for å oppgradere, forsterke og utnytte det norske transmisjonsnettet. Vi styrker blant annet viktige forbindelser gjennom Midt-Norge og på Vestlandet, og jobber for tilknytning av nytt forbruk og produksjon over hele landet. Dette arbeidet er beskrevet i Statnetts områdeplaner. I systemdriften har vi tatt grep som øker kapasiteten på flere eksisterende forbindelser, og innført flytbasert markedskobling som mer effektivt utnytter den samlede kapasiteten i nettet.

Fra 2040 viser analysen snittpriser på rundt 50-55 €/MWh i hele Norge i Basis-scenariet.  Analysen viser samtidig at utfallsrom for kraftprisene fram i tid er stort, blant annet på grunn av usikkerhet knyttet til utviklingen i landene rundt oss, utviklingen av ny kraftproduksjon og forbruk i Norge, og hvor raskt det lar seg gjøre å forsterke kraftnettet. Variasjoner som følger av vær og markedsforhold kommer i tillegg.

- Med svakere energi- og effektbalanse kan Norge oppleve flere timer der vi er avhengig av import, også når det er lite kraft i landene rundt oss. Den samme dynamikken kan bidra til å trekke kraftprisen i Norge opp i perioder der vi har lite produksjon tilgjengelig, samtidig som behovet for kraft er enda større i landene rundt oss, sier Gunnar G. Løvås. - På den annen side vil det framover oftere bli perioder med mye produksjon og svært lave kraftpriser i landene rundt oss. Da kan Norge importere gratis eller billig kraft fra nabolandene. Det bidrar til å trekke snittprisene ned, fortsetter Løvås.  

Strømnettet har høy verdi

Vi har i dag store prisforskjeller internt i Norge og det er et tydelig behov for Statnetts planlagte nettforsterkninger. Markedsutviklingen framover forsterker dette behovet. Kraftproduksjonen blir mer væravhengig i alle land, og det gir økt verdi å flytte kraft fra områder med overskudd til områder med underskudd. Det innebærer høyere og mer varierende flyt i nettet. I tillegg kan en utvikling med høy vekst i forbruk og produksjon kreve ytterligere nettforsterkninger.

- For å sikre at vi har kraft når vi trenger det og utnytte den kraften vi kan produsere best mulig, er vi helt avhengig av et sterkt nett som utnyttes godt og knytter produksjon og forbruk sammen. Dette gjør vi gjennom å utnytte eksisterende nett mest mulig effektivt, og gjennomføre riktige nettforsterkninger i rett rekkefølge og til rett tid, sier Løvås.

Mye fleksibel vannkraft gir lavere kortsiktig prisvariasjon i Norge enn ellers i Europa, og fleksibel produksjon får høyere verdi i en situasjon der tilgangen på kraft varierer mer i landene rundt oss. Kraftsystem basert på fornybar energi er avhengig av utveksling for å sikre tilgang på kraft i alle situasjoner.

Med mindre overskudd på energibalansen blir det mindre nettoeksport. Norges regulerbare vannkraft, som gjør det mulig å spare på vannet når det er høy produksjon andre steder og produsere når kraftbehovet er størst, gjør kraftutveksling med utlandet klart samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I Basis-scenariet i analysen er nåverdien av Norges samlede, gjennomsnittlige inntekter fra kraftutveksling med utlandet rundt 210 mrd. kroner fram til 2050. Utfallsrommet er på rundt 180 til 300 mrd. kroner avhengig av utenlandsk kraftpris og norsk energibalanse. Av dette utgjør flaskehalsinntektene for utveksling med utlandet 110-140 mrd. kroner.