– Dette betyr millioner til norsk TV- og filmproduksjon

Onsdag ble det klart at det på Stortinget er bred tverrpolitisk enighet om å innføre en medfinansieringsordning som vil gi sårt tiltrengte midler til norske TV- og filmproduksjoner. 

Dette betyr mer penger i produksjonskassa for de som produserer norsk innhold, i form av direkte investeringer fra strømmegiganter som Netflix, Disney eller Prime.  

– Virke har i mer enn ti år jobbet for at Norge skal ha en rettferdig modell. Store strømmeaktører som tjener penger på det norske markedet, ved å ha norske seere som abonnenter, skal nå endelig få en rolle i kretsløpet og bidra tilbake igjen til at det blir laget nye norske filmer og serier, sier leder for Produsentforeningen i Virke, Åse Kringstad.  

Større forutsigbarhet

Hun jubler for at ordningen nå endelig kommer på plass, og kaller det et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid.

Virke Produsentforeningen representerer alle de største produksjonsmiljøene i Norge. 

Medfinansieringsordningen betyr i praksis at internasjonale strømmeaktører, som Netflix, Amazon og Apple+, skal investere direkte et beløp som tilsvarer 4 prosent av  omsetningen deres i det norske markedet, inn i norske filmer, serier og dokumentarer.  

– For bransjen vil dette bety mer penger, forutsigbarhet og muligheter. Det er penger som kan dyttes rett inn i norske TV- og filmproduksjoner, som vil gi rom for flere produksjoner, flere arbeidsplasser – som igjen vil sikre at norske forbrukere får se kvalitetsproduksjoner på norsk, sier Kringstad.  

Strømmeselskapene skal kunne satse på større norske produksjoner, og investere høyere årlig beløp enn det som følger av forpliktelsen. Da kan investeringene sees over en 2-3-årsperiode.  

Bedre forhandlingskort

Norge er det 17. landet i Europa som innfører en slik type ordning. På høy tid, mener Virke – som lenge har kjempet for at bransjen skal få like konkurransevilkår som produksjonsmiljøene i andre konkurrende land. Der har strømmetjenestene allerede måttet finansiere nytt nasjonalt innhold i en årrekke.  

– Land som Danmark har allerede en slik ordning. Når Netflix skal investere i enten norsk eller dansk innhold, vil de jo først og fremst måtte velge å investere i land hvor de har lovforpliktelser å oppfylle. Og dermed har de norske produsentene hatt dårligere forhandlingskort enn de danske. 

– Nå er konkurransevilkårene bedret, slik at de norske produksjonene stiller likt som prosjektene i Danmark, og alle de store landene i Europa. Det vil forhåpentligvis gi mer innhold på norsk og laget av norske produksjonsselskaper for alle som liker TV og film, sier Kringstad.