– Det må være mer attraktivt å investere og ansette i Norge

Regjeringen prioriterer offentlige utgifter, mens jobbskaping i privat sektor nedprioriteres. Det skapes for få arbeidsplasser i næringene som skal gi unge jobb og finansiere framtidens velferd. Dette kan ikke lenger gå under radaren, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland. 

Virke mener det er bra at regjeringen reduserer inntektsskatten og satser på arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet. Det er for mange som står utenfor arbeidsmarkedet, og redusert inntektsskatt gjør at flere vil jobbe. Men skal flere være i jobb i 2027, må det også skapes flere arbeidsplasser.  

– Arbeidslinjen må også være en jobbskapingslinje. Det må lønne seg å arbeide. Det må lønne seg å inkludere. Og det må være mer attraktivt å investere og ansette i Norge. Skal vi få flere mennesker inn i arbeidsstyrken, må vi også få flere bedrifter til å skape nye arbeidsplasser, sier Apeland.  

Virke peker særlig på behovet for skattemessige tiltak som gjør det mer lønnsomt å investere og etablere vekstbedrifter, enklere regler og tiltak som øker produktivitet gjennom digitalisering og omstilling. Disse grepene er avgjørende for å få opp jobbskapingen i privat sektor. 

Regjeringen foreslår en liten økning av bunnfradraget i formuesskatten, men ingen satsreduksjon eller endringer som treffer verdiskaping og gründere.   

– Næringslivet trenger både forenkling og skatteendringer som fremmer investeringer i norske bedrifter. Vi må snu trenden med at gründere stopper opp og kapital flytter ut, sier Apeland. 

Byggenæringen må prioriteres 

I statsbudsjettet er regjeringen opptatt av å finansiere dagens velferd og spare til framtidens velferd. Aktivitetsnivået i privat sektor får for liten oppmerksomhet. 

Statsbudsjettet burde også se hen til aktivitetsnivået i hele økonomien, mener Apeland, som etterlyser grep for å få farten opp i næringer som har lav aktivitet. 

– Byggenæringen er inne i det fjerde året på rad med kraftig lavkonjunktur. Næringen skriker etter forenkling som kan gjøre at byggeprosjekter kan starte og gjennomføres raskere. Det bør også innføres et fradrag for energieffektiviseringstiltak, sier Apeland, som viser til at energieffektivisering i bygg går altfor sakte, ikke minst etter innføringen av Norgespris for et år siden.   

Fortsatt for svak jobbvekst 

Finansdepartementet anslår en sysselsettingsvekst på bare 0,4 prosent til neste år. Det er lavere enn gjennomsnittet av prognosemakere.  

– Regjeringen virker ikke å ha spesielt sterk tro på statsbudsjettets bidrag til økt jobbskaping neste år, sier Bernt G. Apeland. 

De siste tallene fra SSB viser at det var 22.412 flere jobber i norsk arbeidsliv i juli 2026 enn på samme tid året før. Det tilsvarer en jobbvekst på 0,71 prosent. Det er en bedring fra tidligere i år, men fortsatt langt under nivået før pandemien, da jobbveksten normalt lå rundt to prosent årlig. Jobbveksten er også langt under det nivået som trengs for å opprettholde sysselsettingsandelen. 

Virke anslår samtidig at norsk økonomi skaper om lag 10.000 færre jobber hvert år enn før pandemien som følge av svakere etableringsaktivitet og færre bedrifter som vokser. 

– Statsbudsjettet må bidra til både høyere arbeidsdeltakelse og sterkere jobbskaping, sier Apeland. 

Arbeidslinjen må også være en jobbskapingslinje 

Den lave jobbskapingen er ujevnt fordelt. 134 norske kommuner har færre private arbeidsplasser i dag enn de hadde i 2024. Uten nye jobber å gå til, er alternativet for mange utenforskap. Derfor er lav jobbskaping i distriktene en utenforskapsfelle. 

– Vi har flere unge enn noen gang som ønsker å komme inn i arbeidslivet. Da må det også finnes jobber å komme inn i, sier Apeland. 

– Klarer vi ikke å holde arbeidsstyrken stor i dag, blir utfordringen enda større i morgen. Vi risikerer at mange unge blir stående uten arbeidserfaring i for lang tid og mister tilknytningen til et arbeidsliv i rask endring.  Det kan føre til at vi får et større kompetansegap og inkluderingsproblem i fremtiden. Hver person som blir stående utenfor arbeidslivet nå, er en ressurs vi kommer til å trenge i fremtiden, sier Apeland.