Vold og overgrep i samiske samfunn - ny forskningsrapport

– Det er et gjennomgående funn i omfangsstudier at det er høyere forekomst av vold og overgrep blant urfolk, og særlig kvinner og barn, enn i majoritetsbefolkningen. Det gjelder også samer i Norge, forteller forsker og prosjektleder Solveig Bergman ved Nkvts.

Den nye rapporten «går bak tallene» og studerer erfaringer med vold hos utsatte og barrierer i deres møte med hjelpeapparatet.

Normalisering og stilltiende aksept

Bergman forteller at lojalitet til familie og lokalsamfunn, samt kollektivistisk tenkning, spiller en stor rolle i hvordan voldsutsatte forstår sine erfaringer. Både manglende språk for seksualitet og vold, kombinert med lojalitet til gruppen, skaper en taushetskultur som gjør det vanskelig å snakke om, håndtere og søke hjelp ved opplevd vold og seksuelle overgrep.

– Denne studien viste en nokså høy grad av normalisering og nærmest stilltiende aksept av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i nordnorske kystsamfunn. Det er spesielt hos den eldre generasjonen kvinner. Personer med ulik samisk bakgrunn og tilhørighet peker på at vold ofte forties, unngås og bagatelliseres, sier Bergman.

Det å bryte lojaliteten og fortelle kan være risikabelt. Det gir ikke nødvendigvis tilgang på hjelp eller anerkjennelse.

Barrierer mot å søke hjelp

Forskeren forteller videre at historiske og kulturelle forhold hindrer mange med samisk bakgrunn i å søke hjelp. Fornorskningspolitikken har satt dype spor og skadet tilliten til myndighetene. Mangelfull tilrettelegging, og utfordringer knyttet til språk og kultur forsterker denne mistilliten.

– Det er bekymringsfullt at en betydelig andel samer fremdeles opplever diskriminering, mobbing, hatefulle ytringer og hets. Våre intervjupersoner forstår det som en ettervirkning og forlengelse av fornorskningen, sier Bergman.

Å oppsøke hjelpeapparatet i etterkant av volden kan oppleves særlig sårbart dersom en selv har blitt møtt med diskriminering eller forskjellsbehandling tidligere. Det samme gjelder dersom man har sett det blant andre.

– Hjelpepersonell kan ha problemer med å forstå og møte voldsutsatte på en måte som skaper tillit og tilgang på hjelp. Det å forstå hvordan lojalitet, og i en viss grad ære, spiller inn, er viktig for at hjelpeapparatet bedre skal kunne møte voldsutsatte på måter som gjør at de opplever seg forstått og får tilgang på riktig hjelp, sier Bergman.

Ikke entydig sammenheng

Deltakerne i studien er spurt om hvordan de forstår volden de har vært utsatt for. Noen av deltakere kobler vold og overgrep til sider ved samisk kultur og levemåte. Andre mener det handler mer om bygdekultur generelt, med festing, alkohol og lite voksenkontroll.

Bergman understreker at det har vært viktig for forskerne å utføre forskningen med respekt og ydmykhet.

– Vi har prøvd å unngå forklaringer som utelukkende definerer erfaringer og opplevelser som «samiske». Vi ville heller få fram hvor samiske forhold kan ha gjort en forskjell i de intervjuedes erfaringer.

– Ut fra våre funn er det ikke mulig å direkte knytte vold og overgrep til det samiske eller spesifikke samiske identiteter. Det at vi ikke ser en entydig sammenheng mellom det samiske og vold, gjør at vi må anerkjenne at det samiske kan være en del av et større bilde med ulike kulturelle identiteter, sier Bergman.

Mangler krisesentertilbud

Kunnskapen om samiske forhold har lenge vært mangelfull i store deler av samfunnets hjelpeapparat og støttestrukturer. Ifølge Bergman har det skjedd en tydelig forandring både innenfor det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

– Etter midten av 2010-tallet har temaet blitt løftet opp på den offentlige og politiske dagsordenen. Særlig i den norske delen av Sápmi, fra Sametinget og samiske organisasjoner, til nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner, fagpersoner og forskere, sier Bergman.

Parallelt har det vært en utbygging av samiske hjelpetjenester og institusjoner i de siste årene.

– Et stort problem er imidlertid at vi ikke ennå har et tilfredsstillende krisesentertilbud i samiske områder, sier Bergman.

Taushetskulturen slår sprekker

Til tross for skam, lojalitet og taushetskultur, ser altså forskerne tegn på en positiv endring over tid i hvordan overgrepssaker håndteres i samiske lokalsamfunn. Dette selv om kompetansen i voldssaker, ressursene og de politiske prioriteringene varierer også i de samiske kommunene.

– Økt bevissthet om vold og overgrep både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet gjør det lettere å bryte tausheten. Det bidrar også en sterkere samisk tilhørighet og identitet til, sier Bergman.

Hun sier videre at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i stor grad har bidratt til en økt bevissthet om konsekvensene av fornorskningspolitikken. Den gir viktig innsikt også for å forstå og forebygge vold og overgrep i samiske miljøer.

Rapporten lanseres

Tirsdag 28. januar kl 14.00: 

Vold og overgrep i samiske samfunn - NKVTS