YS om Totalberedskapsmeldingen: Positive til et bredt, tverrpolitisk og langsiktig samarbeid

Fredag 10. januar la regjeringen fram Totalberedskapsmeldingen, hvor de peker ut ny retning i utviklingen av totalberedskapen for å styrke motstandskraften i hele befolkningen.

- YS er positive til at statsministeren inviterer til et bredt tverrpolitisk forlik og et langsiktig samarbeid som skal styrke Norges beredskapsevne i et sikkerhetspolitisk tidsskifte. Nå er det viktig at alle politiske aktører samles for å finne gode løsninger som kan styrke Norges beredskapsevne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS er totalberedskapen

YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Våre yrkesgrupper utgjør en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen i Norge. YS har medlemmer i forsvar, brann, politi, kriminalomsorg, helse, sivilforsvar, grensekontroll, lostjenesten, redningstjenesten og frivillige organisasjoner.

God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser. I høringsinnspillet til Totalberedskapskommisjonen var YS derfor tydelige på at nødetatene, sivilsamfunnet, næringslivet, de frivillige beredskapsorganisasjonene og andre relevante aktører må gjennomføre hyppigere øvelser enn i dag. I tillegg må alle være dekket av yrkesskadeerstatning også under øvelsene.

YS pekte også på at beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må styrkes. Dette innebærer styrking av kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle. Heldigvis gjenspeiler totalberedskapsmeldingen disse innspillene.

- Det er bra at regjeringen anbefaler å opprette faste arenaer for samordning mellom offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige. I tillegg følger de våre anbefalinger om å dele ledelsen av beredskapsarbeidet inn i et nasjonalt, fylkeskommunalt, og kommunalt nivå. Det er svært positivt, men forslag om forpliktende responstid i nødetatene dras ut i tid. Vi ser heller ingen tekst om yrkesskadeforsikring under øvelser. Dette må på plass, sier Skjæggerud. 

Arbeidsplikt med fallgruver

Regjeringen foreslår å innføre hjemler for å pålegge sivil arbeidsplikt i situasjoner hvor riket er i krig, krig truer, eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. 

- Det er nødvendig at regjeringen innfører arbeidsplikt i en krise- eller krigssituasjon. Men det kommer et arbeidsliv etter krisen. Vi er overbevist om at det beste for både arbeidstakeren og samfunnet er at arbeidstakeren får permisjon fra sin egentlige jobb under plikttiden, sier Skjæggerud.

En annen utfordring med arbeidsplikten er at den ikke tar hensyn til eksisterende arbeidsavtaler. Skjæggerud har en klar oppfatning av hvordan pliktarbeidet burde organiseres:

- Det er partene som har best kunnskap om organisering av arbeidslivet. Koronapandemien viste at partene klarer å komme sammen og finne løsninger på kort tid. De burde derfor få utvidede rammer til selv å regulere arbeidsvilkår, fremfor at myndighetene fastsetter reglene direkte.