Reduserte klimagassutslipp i de fleste norske kommuner

–Det er bra å se at utslippene i kommunene går ned. De gjør en god jobb, og den lokale innsatsen er viktig for at vi skal nå klimamålene våre. Å få ned utslippene er helt avgjørende for gode liv både for oss og for de som kommer etter oss, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Nesten tre av fire norske kommuner har redusert utslippene av klimagasser i 2023 sammenlignet med 2009, som er første året i Miljødirektoratet sitt klimagassregnskap for kommuner.

I over 80 prosent av kommunene er utslippene redusert fra 2022 til 2023.

–Klimagassregnskap for kommuner og fylker bidrar til økt bevissthet om utslippene lokalt, og er et verktøy for kommunene i deres klimaarbeid. Vi opplever at kommunene er engasjerte, og oppdaterte tall viser at flere deltar aktivt med å redusere klimagassutslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

De fleste kommuner har siden 2009 redusert utslippene fra veitrafikk, oppvarming, avfall og avløp. Dette skyldes økt bruk av elbiler og biodrivstoff i veitrafikken, forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming, og forbud mot deponering av organisk avfall. Mange kommuner har også reduserte utslipp fra ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere, som følge av økt bruk av biodrivstoff og elektriske maskiner.

–For å hjelpe kommunene til å kutte enda mer, gir vi dem flere verktøy. Vi jobber for å få flere varebiler, lastebiler og busser over på strøm. Vi vil også gi kommunene mulighet til å stille krav om utslippsfrie byggeplasser, og vi støtter finansiering av utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, sier Bjelland Eriksen.

Nye utslippstall for alle kommuner og fylker
Miljødirektoratet sitt klimagassregnskap for kommuner viser hvordan utslippene av klimagasser har utviklet seg fra 2009 til 2023 innenfor kommunens og fylkenes grenser, fordelt på ni ulike sektorer.

Kommunene bidrar til viktige utslippskutt gjennom ulike roller

– Det er mange utslippskilder kommunene ikke har direkte kontroll over, for eksempel flyplasser, riksveier og store industrianlegg, noe som gir enkelte kommuner relativt høye utslipp. Kommunene har likevel mange virkemidler for å bidra til å redusere klimagassutslippene i sin kommune, og denne lokale innsatsen er helt avgjørende for at Norge skal kutte nødvendige utslippsreduksjoner, sier miljødirektøren.

Miljødirektoratet har vurdert hvordan kommunene kan bidra til at ulike klimatiltak gjennomføres, og konkluderer med at kommunesektoren har en eller flere roller i svært mange av tiltak.

Kommune og fylkeskommune kan påvirke utslippene gjennom sine roller som myndighet, innkjøper, eier og drifter, og som samfunnsutvikler. For eksempel kan kommunene både som arealplanlegger og gjennom fysisk tilrettelegging legge til rette for redusert transportbehov og mer klimavennlig transport, der det blir enklere å velge sykkel, gange og kollektivt framfor å ta bilen. Som innkjøper har kommunene stor påvirkning, blant annet ved å stille klimakrav i egne anskaffelser for bygge- og anleggsvirksomhet.

Reduserte utslipp fra personbiler i alle kommuner i 2023 

Selv om det i 2023 var mer trafikk på veiene i de fleste kommunene enn året før, gikk klimagassutslippene fra personbiler i gjennomsnitt ned med ni prosent. At stadig mer av kjøringen gjøres med elbil og mindre med bensin- og dieselbil, bidro til dette. En stor økning i biobensin bidro også til å trekke utslippene ned.

I de fleste kommunene gikk utslippene fra tunge kjøretøy noe ned i 2023 sammenlignet med 2022, mens utslippene fra varebiler og busser gikk opp.

Økt utslipp fra oppvarming i over halvparten av norske kommuner i 2023 

Klimagassutslippene fra oppvarming i næringsbygg og husholdninger har stort sett vært fallende siden 2009, men har økt siden 2020. Fra 2022 til 2023 økte utslippene med 11 prosent samlet sett, særlig på grunn av økt bruk av propan (LPG), til oppvarming. Økningen i bruken kan blant annet skyldes at flere som tidligere har brukt naturgass har gått over til propan på grunn av økte naturgasspriser. Økningen i 2023 kan også ha sammenheng med at dette var et kaldere år enn 2022.

Faktaboks: Klimagassregnskap for kommuner og fylker

• Miljødirektoratet sitt klimagassregnskap for Norges kommuner og fylker viser utslipp av klimagasser på 45 forskjellige utslippskilder og ni hovedsektorer.
• Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB).
• SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med utslipps- og energitall som virksomhetene gir til Miljødirektoratet.
• På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunale og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.

Faktaboks: Forbedringer i regnskapet

Klimagassregnskapet blir stadig forbedret og videreutviklet. Både ved at nye metoder og bedre data tas i bruk. I år er de viktigste endringene gjort i sjøfart og veitrafikk:

Sjøfart:

• Miljødirektoratet har nå gått over til å publisere utslippsestimater fra Kystverkets nye modell MarU (Maritime utslipp). Modellen er mer detaljert enn modellen som tidligere ble brukt.  Det er nå mulig for kommunene å se hvordan utslippene er fordelt blant annet mellom trafikk til/fra kommunen og gjennomfartstrafikk. Mange kommuner har ønsket at denne trafikkfordelingen synliggjøres - gjennomfartstrafikk utgjør en stor del av sjøfartsutslippet i mange kommuner. Modellen har også flere små fartøy inkludert enn modellen som tidligere ble brukt, blant annet innen fiske og havbruk. Havbruksfartøy er også skilt ut som egen kategori.
• Utslippsestimatene i MarU er samlet sett noe lavere enn estimatene fra modellen som tidligere ble brukt. De fleste kommunene har dermed noe lavere utslippsestimat enn tidligere. For en del kommuner kan endringene imidlertid være store, også i form av betydelige økninger.
• Utslippsestimatene i MarU tar hensyn til ferjer og andre fartøy som er elektrifisert, i den grad informasjonen om batterifartøy er tilgjengelig i Kystverkets/Miljødirektoratets oversikter.
• MarU benytter nasjonale gjennomsnittsverdier for bruk av landstrøm. Dette kan i mange tilfeller være lite representativt for bruken av landstrøm i den enkelte kommune. For å forbedre modellen og utslippsestimatene, ønsker Miljødirektoratet fortsatt å innhente data for landstrømbruk fra kommunene. Rapporteringsskjemaet som kommunene kan bruke er enklere enn det var tidligere.

Veitrafikk:

• Tallene for utvikling av tungbiltrafikken før 2019 er oppdatert, som gir en vesentlig brattere utslippsvekst for denne kjøretøygruppen i perioden fram til 2019.
• Trafikkutvekslingen er oppdatert med nye beregninger. Dette gjør at en vesentlig større andel av trafikkutvekslingen mellom kommunene fanges opp. Betydningen dette har for beregnet utslipp innenfor kommunens grense er generelt relativt liten, men for beregning av utslipp fra kommunens innbyggere (kjøring innenfor og utenfor kommunens grense), gir det større utslag.
• Mange kjøretøy, særlig busser og tunge kjøretøy, opererer ofte i andre kommuner enn der kjøretøyet er registrert. I årets oppdatering ble kjørelengder for buss korrigert for å ta bedre hensyn til hvor bussene faktisk kjører, men det er fortsatt relativt stor usikkerhet i beregnede kjørte km per drivstoffkategori for buss. 
• Hvor stort utslag endringene gir varierer betydelig mellom kommuner.