Luftfartstalen 2025

Kjære luftfartsfamilie,

Jeg går rett på med det store spørsmålet: Er norsk luftfart forberedt på en verden i endring?   

For vår bransje er på sin største endringsreise hittil. Og situasjonen vår er både utfordrende og løfterik:  

• Vi ser at trafikken kommer tilbake, men på nye måter
• Utenlandske turister oppdager Norge som aldri før
• Innenlandsmarkedet utfordres
• Flyselskapene konsoliderer seg 

Vi har store utfordringer foran oss: 

• Global flymangel presser kapasiteten
• Konkurransen fra andre regioner øker
• Klimakravene blir strengere
• Sikkerhetssituasjonen blir mer krevende 

La meg starte med å anerkjenne den jobben som gjøres av alle i luftfartsfamilien. Hver eneste dag, året rundt binder vi Norge sammen, og vi binder Norge sammen med verden.  

Det skal vi fortsette å gjøre. Og for å klare dette inn i fremtiden, må hele norsk luftfart omstille seg. 

Gjennom langsiktige prosjekter, ny teknologi og kontinuerlig forbedring i hverdagen skal vi i Avinor bidra til en mer effektiv luftfart.  

Vi møter tydelige krav møter tydelige krav fra eier, styre og et samlet politisk miljø. I tillegg har vi dere, luftfartsnæringen, som forventer høyest mulig leveranse og lavest mulig kostnader. 

2025 kommer til å være et år der Avinor løfter kostnadskutt og smartere måter å løse oppdraget på – enda høyere på agendaen. Under og etter pandemien kuttet vi 1. milliard kroner i kostnader. En stor del av dette kuttet har vi tatt med oss videre. Dette selv om trafikk og aktivitet har tatt seg opp, og selv om vi har blitt tilført nye kostnader og oppgaver fra eieren vår.   

Vårt budskap til eierne våre er derfor tydelig: Vi trenger klare rammer for hva vi skal levere – hvilket samfunnsoppdrag vi skal løse. Men hvordan vi så løser oppdraget, hvordan vi møter utfordringene og implementerer løsningene – det må vi som selskap få handlingsrom til. Bare slik kan vi sikre den effektiviteten og innovasjonskraften som trengs for å møte fremtidens utfordringer. 

Men når vi møter disse utfordringene, gjør vi det med noe unikt for Norge: vi har et sterkt samarbeid i luftfarten.  

Der andre land sliter med splittelse mellom aktører, står vi sammen.  Det gjør at jeg er optimist.  

Særlig ser vi dette i arbeidet med grønn omstilling av luftfarten.  
Norge har vært tidlig ute på bærekraftig drivstoff og bransjen er samstemt. Dette er vårt viktigste grep for grønn omstilling. 

Når dere i bransjen er så tydelige på dette, skal vi i Avinor støtte opp om det.  

Vi møtes i dag for å snakke om fremtiden – og hvordan vi kan møte den. 

La meg derfor ta dere med på en reise inn i mulighetene som ligger foran oss.  

La oss se for oss hvordan en flyreise om ti år kan bli.  

En tidlig vintermorgen, og en app har allerede planlagt din reise til Tromsø: 

Du slipper å bekymre deg for hvordan du skal komme deg til flyplassen – en passasjerdrone kan frakte deg fra en drone-stasjon i sentrum og rett til terminalen. Appen har på forhånd sjekket trafikken og fortalt deg når du bør dra av gårde. Kofferten din ble hentet kvelden før, og du kan følge dens ferd på mobilen.  

På flyplassen møter du en helt ny reiseopplevelse. Mens du går mot gaten, merker du hvor smidig alt flyter. Der du tidligere måtte håndtere fysiske dokumenter, er alt nå digitalt - et enkelt blikk på et kamera er alt som trengs for å identifisere deg. Sikkerhetskontrollens 3D-skannere gjør at du kan gå rett igjennom uten å tømme vesken eller ta av skoene. Bagasjen din? Den blir håndtert av smarte roboter og selvkjørende kjøretøy fra du leverer den til den når flyet. 

Terminalen er som en levende organisme: Intelligente systemer sørger for at alt fra renhold til gatefordeling tilpasses passasjerstrømmen.  

Vår app guider deg smidig gjennom bygget, holder deg oppdatert om boarding, og hjelper deg underveis med å finne det du trenger å spise og kjøpe. 

Ute på flyplassen jobber teknologien for fullt.  
Elektriske, selvkjørende busser frakter passasjerer til og fra flyene.  
Droner inspiserer rullebanen med en presisjon mennesker aldri kunne oppnådd.  
Når vinteren kommer, sørger kunstig intelligens for at avisingen er perfekt tilpasset værforholdene. 

Fra det fjernstyrte eller virtuelle tårnet guides de landende flyene inn i drivstoffbesparende kurver som sparer både miljø og ressurser.  
Og flyet selv?  
Kanskje går det på elektrisitet, på hydrogen eller på bærekraftig drivstoff produsert her i Norge – eller en hybridløsning. 

Når du så lander i Tromsø og skal videre til Lyngsalpene på skiferie, kan du fraktes videre med en passasjerdrone rett til fjellet.  

Vi vet selvsagt ikke om det blir akkurat sånn. Men poenget er at dette er ikke fremtidsdrømmer - dette er teknologier Avinor og resten av luftfarten utvikler eller tar i bruk, akkurat nå. Det vi derfor kan si med sikkerhet, er at kommende generasjoner kommer til å fly annerledes enn vi gjør i dag. (Og forresten. Dersom noen i salen kan utvikle en funksjon til denne appen som kan måke snø fra rullebanen, så kan vi gjerne snakkes etterpå!) 

Det handler om å gjøre reisen enklere for folk og bedre for miljøet.  
Det handler om at vi skal levere kostnadseffektive tjenester. Og det handler om å realisere inntektspotensialet på en flyplass. 

Når vi kombinerer ny teknologi med fossilfri drift, skjer det noe spennende – vi kan faktisk bli den mest effektive og naturvennlige transportformen: Men for å komme dit, må vi først forstå kompleksiteten i utfordringene som møter oss.   

For som jeg innledet med: Alt skjer på en gang nå.  
Der andre bransjer kanskje må håndtere en stor endring, treffer samtlige endringer oss i luftfarten samtidig – og det med økende kraft: 

• Klimautfordringen har vært vår største utfordring lenge, og presset øker.
• Digitaliseringen og kunstig intelligens gir nye muligheter, og utviklingen går raskere
• Demografiske endringer forsterker nye reisemønstre og endret markedsdynamikk
• Geopolitikk påvirker global stabilitet, sikkerhet og handel
• Pandemien har for alltid endret folks verdier og vaner
• Konkurransedynamikken i det hjemlige markedet endrer seg vesentlig. 

Samtidig: I en verden preget av endring, har noe ligget fast i over 20 år.  

Fortsatt peker et samstemt politisk miljø på Avinormodellen som den smarteste måten å drive luftfartssystemet på i Norge. Og det uttrykkes tydelig at Avinormodellen må styrkes, og at det skal være gode rammevilkår for en luftfartsnæring i Norge.  

Så finnes det selvsagt nyanser. Siden pandemien har denne modellen vært under press. For Avinormodellen forutsetter passasjerer og trafikk. Pandemien endret måten folk reiser på, og noen av disse endringene ser ut til å bli permanente. Dette påvirker rutetilbudet, det påvirker økonomien - og samtidig skal vi finansiere det grønne skiftet. 

Selv om modellen skal videreutvikles, står grunnprinsippet seg; En selvfinansieringsmodell, der overskuddet fra de de store lufthavnene bidrar til å opprettholde et nettverk av lufthavner og en flysikringstjeneste. Avinormodellen er både et integrert luftfartssystem og en arena der et mangfold av selskaper konkurrerer om å skape gode og effektive tjenester. Avinormodellen virker for hele Norge, og den skal tjene Norge godt også i fremtiden. 

Vi tar ikke dette for gitt. Vi skal vise hver dag at dette er den beste måten å drive norsk luftfart på.   

Gjennom overskuddet fra de store lufthavnene har vi ikke bare opprettholdt et nettverk av lufthavner i hele landet – vi er også pålagt å yte viktige samfunnsoppgaver for andre sektorer.  

Men nå som reisemønstrene endrer seg og nye krav møter oss, må vi spørre oss:  
Hvor mye kan denne modellen bære?  

Avinormodellen er ikke bare et system for kryssubsidiering.  
Den er et rammeverk som skal sikre effektiv drift og bidra til samfunnsnytte og verdiskaping i hele luftfartssystemet. Gjennom smart ressursbruk, skalauttak, nye teknologiske løsninger og kontinuerlig forbedring, skal vi sikre at modellen forblir bærekraftig.  
Dette handler om å legge til rette for langsiktige og kostnadseffektive løsninger som tjener hele luftfarten. 

Dette handler om å levere tjenester som er bærekraftige over tid.  

Vi må kontinuerlig forbedre driften gjennom digitalisering, automatisering og smartere ressursbruk.  
Bare slik kan vi sikre konkurransedyktige tjenester i et marked der kostnadspresset er stort. 

For Avinor er et konkurranseutsatt selskap. Det er slik vi ser oss selv.  

Vi lever i en kontinuerlig konkurranse om å være minst like gode som flyplasser i våre naboland.  

• Vi skal være minst like kostnadseffektive.
• Vi skal være et godt vertskap.
• Vi skal være den trygge og seriøse partneren.
• Vi skal være lydhøre.
• Vi skal være til å stole på.
• Vi skal være på lag med næringen, og vi skal være en real forhandlingsmotpart.

Avinor skal også lage arenaer for konkurranse. På Oslo lufthavn er det 13.000 personer som har sin arbeidsplass. Av personer med adgang til lufthavna er bare – bare i gåsetegn – 570 Avinor-ansatte. Mesteparten av virksomheten for øvrig foregår i et konkurransepreget marked.  

Slik skal det fortsette å være. 

For å løse fremtidens utfordringer må vi også sikre at vi har den riktige kompetansen på plass. Det er meget omfattende reise for Avinor i årene fremover. 
Det handler om å kombinere teknologisk ekspertise med et mangfold av perspektiver og erfaringer. Dette trenger vi for å drive innovasjon og finne de beste løsningene.  
 

Det er avgjørende for å møte både teknologiske og samfunnsmessige endringer – på en kostnadseffektiv måte, herunder utvikle de kommersielle mulighetene for å løse oppdraget på samfunnsmessig best mulig måte. 

En del av denne utviklingsagendaen har Avinor mulighet til å påvirke selv – innenfor egen myndighet. Noen forhold ligger under politisk kontroll.  

Vi skal være tydelige når vi mener det er behov for beslutninger, som enten handler om å styrke inntektsgrunnlaget vårt eller kutte i kostnadene våre – for å sikre at Avinormodellen er bærekraftig også i fremtiden. Derfor trenger vi en ny og grundig analyse av samfunnsnytten og ringvirkningene av vår virksomhet.  
Dette skal vi bidra til i det nye året.  
Jeg ser ikke bort fra at vi inviterer dere igjen når vi kan presentere resultatene av denne analysen.  

For når luftfarten endrer seg, når folks reisemønstre endrer seg, når økonomien endrer seg, når verden endrer seg - må også rammevilkårene endre seg.  
 

Det er viktig at flyselskapene ser at det er attraktivt å legge ruter og trafikk til Norge, der vi ellers er i naturlig konkurranse med andre land.  
Og det er viktig at Avinor kan beholde evnen til å være selvfinansiert og yte de beste tjenestene til den næringen vi skal betjene. 

Samtidig skal og må vi omstille oss:  

• Raskt nok til å møte endringene som skjer nå
• Smart nok til å utnytte mulighetene som ligger i dem
• Langsiktig nok til å bygge for fremtiden 

I dag står vi ved et veiskille. Teknologien er ikke bare en støttefunksjon, den former aktivt fremtidens luftfart.   

Gjennom digitaliseringen av luftrommet gjennomfører vi ett av Norges største teknologiprosjekt. Når vi snakker om “digitalisering av luftrommet” høres det kanskje abstrakt ut.  

Men la meg forklare det med noe så konkret som en innflygning til Tromsø.  

Den kommer til å bli kortere, med mindre drivstoffbruk og dermed lavere utslipp.  

Dette takket være at det tradisjonelle, bakkebaserte navigasjonssystemet erstattes med sattelittbaserte løsninger. 

Slik kortes innflyvningen ned med mange flere titalls nautiske mil. 

Du flyr også over færre hustak i Tromsø, slik at tusenvis av mennesker som bor i nærheten av flyplassen spares for støy.  

Dette er bare et av mange eksempler på hvordan ny teknologi ikke bare gjør oss mer effektive, men også tryggere, mer pålitelige og reduserer klimagassutslipp. Målet er at vi skal ha dette på alle våre 43 flyplasser innen 2027.  

Teknologien ligger altså ikke som verktøy utenpå vår operasjon; den integreres og endrer vår operasjon i samspill med folk og prosesser. 

På internasjonalt nivå ser vi lignende behov for teknologiens transformative kraft.  
Den såkalte Eurocontrol-prognosen – en analyse levert av europeiske luftfartsmyndigheter, viser at etterspørselen etter flytrafikk vil vokse betraktelig frem mot 2050.  

Samtidig står Europa overfor en enorm kapasitetsmangel på nøkkelflyplasser. 

Vi må gjøre luftfarten smartere og grønnere:  

• Smartere gjennom bedre utnyttelse av luftrom og flyplasskapasitet
• Grønnere gjennom økt bruk av bærekraftig flydrivstoff 

For innovasjon, investeringer i ny teknologi og internasjonalt samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes med å håndtere fremtidens trafikk og det totale klimaavtrykket.  

Vi trenger også nytenkning når turister trekkes i hopetall til Tromsø på jakt etter Nordlyset. Det grønne gullet trekker besøkende fra hele verden, og utenlandsdelen av Langnes flyplass, som åpnet i fjor, må allerede tilpasses den økende pågangen.  

Det som skjer i nord, er eksempel på en trend vi har sett over tid etter pandemien.  
Vi har færre forretningsreisende, og innenlands reiseaktivitet flater ut.  

Den utenlandske turismen, med andre behov og reisemønstre, øker  
Det virker inn på det meste på en flyplass og i lufta. 

Plutselig må vi tenke annerledes om alt: 

• Hvordan vi skilter på flyplassene
• Hva slags mat vi tilbyr
• Hvilke butikker vi har
• Hvordan påvirkes skiftordninger gjennom annerledes topper i løpet av uka 

Når halvparten av de reisende kommer fra utlandet, holder det ikke med pølser og kaffe.  

Når noen kommer for å se nordlys, trenger de andre ting enn forretningsreisende som skal på dagsmøte i Oslo.  

Utenlandsturister lar seg heller ikke imponere like mye av en billig vinflaske  

Derfor håper vi at taxfree-butikkene snart kan få selge et større varesortiment som gjør butikkene attraktive også for utlendinger.  
 

Og helt uavhengig av om at alle varene har momsfritak eller ikke.  

Det kan bli bra for de reisende, bra for norske produsenter og bra for luftfartsøkonomien.  

Denne endringen i sammensetningen av reisende er viktig fordi det treffer rett i kjernen av vår finansieringsmodell.  
De store lufthavnene, som skal finansiere de mindre, opplever selv kraftig endring i sitt trafikkgrunnlag. Dette krever at vi tilpasser oss nye reisemønstre og behov, samtidig som vi opprettholder vår evne til å finansiere og støtte mindre lufthavner over hele landet.  

Dette betyr at vi må prioritere ressursene våre og klare å finne innovative løsninger for å møte utfordringene.  

Alternativet til en slik tilnærming er å redusere det politiske ambisjonsnivået for luftfarten. Men ingenting tyder på dette, snarere tvert imot.  

Innovasjonskraft trenger vi også for å klare den grønne omstillingen.  

Avinor har lenge vært en aktiv pådriver for bærekraftig luftfart, og politisk vilje gir omstillingen et løft: Nasjonal transportplan prioriterer en milliard kroner for å fremskynde overgangen til null- og lavutslippsluftfart over de neste 12 årene.  

I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 50 millioner kroner til å etablere en internasjonal testarena for null- og lavutslippsfart, som en del av den større satsingen.  

Sammen med Luftfartstilsynet har vi allerede inngått en intensjonsavtale om de første testflygningene med et elektrisk fraktfly, som starter etter sommeren. Dette er bare begynnelsen. Testarenaen vil skape viktig kunnskap for hele økosystemet og vise omverdenen at den grønne omstillingen er i gang. 

Sammen med bransjen har vi satt oss et ambisiøst mål om fossilfri luftfart innen 2050. For å komme dit trenger vi både støtte og krav fra myndighetene.  
 

Avgifter alene løser ikke klimautfordringen 

• Vi må utvikle og teste ny teknologi
• Vi må bygge infrastruktur for fremtidens fly
• Vi må legge til rette for produksjon av miljøvennlig drivstoff  

Den grønne omstillingen er ikke bare en utfordring, men en stor mulighet.  
Norge kan kutte utslipp, forbedre tilgjengeligheten i hele landet og bidra til næringsutvikling. Testarenaen er en viktig brikke, men helhetlige og kraftfulle virkemidler over tid er avgjørende. 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller også nye krav til luftfarten. 

Avinor kjenner på dette ansvaret. Det politiske Norge står sammen om å styrke forsvaret av Norge kraftig. Fra 2024 til 2025 øker budsjettet med nesten 20 milliarder kroner, til 110 milliarder. Og gjennom de kommende 12 årene skal det bevilges til sammen 611 milliarder mer enn det som ville vært tilfelle med dagens nivå.   

Som ansvarlig for samfunnskritisk infrastruktur – lufthavner og flysikringstjenester – er vi en viktig del av totalforsvaret. Dette skaper noen klare dilemmaer fremover:  

• Vi konkurrerer med Forsvaret om samme kompetanse
• Det er kamp om energiressursene
• Kravene til egenberedskap øker
• Lufthavnene blir enda viktigere for den skarpe del av Forsvarets operative virksomhet 

Dette må vi håndtere samtidig som vi skal: 

• Sikre infrastrukturen mot både naturfarer og trusler
• Utvide forsvarssamarbeidet
• Opprettholde normal drift 

Når Forsvaret får større behov på Avinors lufthavner, ligger det også en potensiell kostnad for oss.  

Vi ser allerede helt konkrete utfordringer, der Forsvaret trenger større tilrettelegging enn vi så langt har planlagt for: 

Prosjektet Ny by – ny flyplass i Bodø, kom til fordi Forsvaret skulle flytte ut hele sin virksomhet i Bodø. Nå er situasjonen en helt annen. Forsvaret skal være til stede, og de trenger plass. 

Evenes er en fremskutt NATO-base med omfattende operasjoner for F35 og Forsvarets overvåkningsfly. Samtidig er den sivile luftfarten og utenlandstrafikken i sterk vekst. Forsvar og ferie skal forenes.  

På Andøya skulle Forsvaret ut, og Avinor har overtatt flyplassen. Også her skal Forsvaret likevel være til stede. Og igjen må vi finne ut hva Forsvaret trenger og hvor de trenger å være.  

Vi må etablere samhandlingsløsninger på flere andre flyplasser i tiden som kommer. 

Avinor skal alltid være Forsvarets beste venn.  

 
Men det blir viktig å ha klare linjer for hvem som skal ta kostnadene for økt beredskap, økt tilrettelegging for Forsvaret og nye investeringer. Det selvfinansierte Avinor trenger tydelige avklaringer på hva vi kan forvente av bidrag fra Forsvaret, og hva som må betales av luftfarten selv.  

Her trenger vi en tydelig eier.  

Når verden blir mer urolig, handler det om å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge 

Som samfunnsbygger og integrator bidrar luftfarten til alle de fem transportpolitiske målene slik de er formulert i Nasjonal Transportplan:  

• Vi gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv over hele landet
• Vi går foran i det grønne skiftet
• Vi opprettholder de høyeste sikkerhetsstandarder
• Vi tar i bruk morgendagens teknologi
• Vi får mer samfunnsnytte ut av hver krone 

Som integrator knytter vi sammen:  

• Aktørene i luftfarten – fra flyselskaper til bakketjenester
• Teknologileverandører som utvikler fremtidens løsninger
• Andre transportformer i et sømløst system
• By og land, Norge og verden 

Denne doble rollen er viktig fordi ingen kan løse fremtidens utfordringer alene. Avinor håndterer faktisk bare en liten del av verdikjeden selv. Men vår styrke ligger i å samle alle gode krefter – operasjonelt og strategisk - mot et felles mål - enten det er  

• Ta i bruk ny teknologi
• Grønn omstilling
• Styrket beredskap
• Bedre passasjeropplevelser 

Det er slik vi best tjener samfunnet – ved å være navet som får alle delene til å spille sammen mot de store målene.  

Jeg startet med å fortelle om en reise vi kan se for oss i 2035. Nå skal jeg fortelle om en reise vi ikke ønsker oss.  

Se for deg at det er vintermorgen i 2035, og du skal reise til en internasjonal konferanse i Singapore. Men reisen ser ganske annerledes ut enn det vi håper på: 

Du starter med en flyvning fra Oslo til København, fordi interkontinentale ruter ikke lenger opereres direkte fra Norge.  

Derfra må du kjøpe en rute fra København via Midtøsten til Singapore, fordi europeiske og asiatiske flyselskaper har tapt i konkurransen med gigantene i Midtøsten. 

Det er ingen spor av norskprodusert bærekraftig flydrivstoff.  

Flyene drives fortsatt av fossilt drivstoff, og luftfartens utslipp er høyere enn noen gang fordi omstillingen ikke ble prioritert. Og kun et fåtall nasjoner som har satset på luftfarten, nyter godt av dens verdiskapning. 

Det har drevet billettprisene inn i himmelen. 

Norske selskaper spiller en marginal rolle i det globale markedet. 

Norsk luftfart har mistet posisjonen som en viktig aktør innen innovasjon og bærekraft, og norskproduserte løsninger får liten internasjonal betydning. 

Dette er en fremtid vi må unngå.  

Vi ønsker ikke at Norge skal stå på sidelinjen mens andre land og regioner tar ledelsen innen bærekraftig luftfart.  

Vi ønsker ikke at norske passasjerer i vesentlig grad må gjennom ett eller flere knutepunkt med dårlig og dyr tilgjengelighet som konsekvens. 

For å sikre at Norge spiller en ledende rolle i fremtidens luftfart, trenger vi investeringer, samarbeid og klare prioriteringer. Det er behov for at Norge satser på luftfarten, og blir en av de ledende nasjonene for å drive utviklingen av næringen fremover. Der vi ser andre nasjoner satse ekspansivt på luftfart, faller Norge og Europa i stort bakpå.  

For nå ser vi en tydelig maktforskyvning: Tradisjonelle flyselskaper konsoliderer seg og endrer hub-strategi - som når SAS flytter mer aktivitet til København og forsterker det ytterligere som hovedknutepunkt i stedet for Oslo. Dermed blir tendensen at flere følger etter. Hub-funksjonen er også magnetfunksjon, og vil føre til at også Norwegian og andre lavprisselskaper vokser hurtigere i København med tilhørende risiko for mindre tilgjengelighet på OSL og i Norge. 

Dubai og Istanbul bygger gigantiske knutepunkter som kan ta trafikken Europa ikke vil ha. Samtidig bidrar global flymangel og produksjonsproblemer hos både Boeing og Airbus at billettprisene vil forbli høye i flere år fremover. 

Dette setter oss i et dilemma: Mens Europa strammer inn med miljøkrav og kapasitetsbegrensninger, bygger andre regioner seg opp uten samme restriksjoner.  
 

Vi risikerer altså at trafikken bare flytter seg –  

Ut av Europa, 

Ut av vår kontroll  

Med et mulig større klimaavtrykk som resultat 

Dette handler altså ikke bare om passasjerer. Det handler om  

økonomi, innflytelse og konkurranseevne – ikke bare for luftfarten i Europa, men for den europeiske regionen i global sammenheng. 

La meg si dette om våre viktigste partnere - flyselskapene. SAS og Norwegian står for hovedtyngden av trafikken både i og til- fra Norge. De er og vil fortsatt være helt sentrale for vårt rutenett. Når disse selskapene nå øker sin aktivitet over København, må vi finne en balanse - mellom å være en god partner for våre største aktører, og samtidig sikre et robust og konkurransedyktig tilbud for Norge. 

For Norge, med vår avhengighet av luftfart, er dette særlig kritisk.  

Når SAS flytter mer av trafikken til København, merker vi det på Oslo Lufthavn.  
 

Når Norwegian kjøper Widerøe, endrer det hvordan vi må tenke på de mindre flyplassene våre.  

Dette er ikke bare tall i et regnskap – det påvirker hvordan folk kommer seg rundt i Norge.  

Samtidig står norsk luftfart i en krevende kostnadssituasjon. Vi har høyt lønnsnivå, økende energipriser og særnorske avgifter. I tillegg skal vi opprettholde et omfattende rutenett med relativt få reisende. Dette samlede kostnadspresset utfordrer konkurranseevnen vår i en tid der vi konkurrerer med aktører som opererer under helt andre rammevilkår. 

Vi må finne en balanse - mellom helt nødvendige miljøtiltak og behovet for å opprettholde konkurransekraft. Det handler om å gjøre luftfarten grønnere, ikke om å flytte den ut av Europa.  

Mens andre regioner bygger gigantiske knutepunkter, må vi sikre at Oslo lufthavn fortsetter å være motoren i norsk luftfart. For dette handler om mer enn bare én flyplass - det handler om hele Norges tilgjengelighet og konkurransekraft. 

La meg forklare: Oslo lufthavn som hub er selve fundamentet for det norske luftfartssystemet. Det er her det internasjonale rutenettet møter innenlandstrafikken. Og det er denne kombinasjonen som gjør det mulig å opprettholde et omfattende nettverk av lufthavner i hele landet.  

Den internasjonale trafikken over Oslo lufthavn er ikke bare viktig for hovedstaden - den er med på å finansiere og tilgjengeliggjøre flytilbudet til mindre samfunn over hele Norge. 

En sterk Oslo lufthavn betyr arbeidsplasser og verdiskaping langt utover flyplassgjerdene. 

Svekkes Oslo lufthavn, svekkes hele det norske luftfartsnettet. Uten en sterk hub i Oslo får vi færre direkteruter til utlandet og et dårligere tilbud i distriktene. Dette handler om arbeidsplasser, om eksportnæringer, om tilgang til internasjonale markeder - og ikke minst om å holde hele Norge tilgjengelig for verden.  

Nettopp derfor har Avinor vært opptatt av å sikre areal for en mulig fremtidig tredje rullebane. Det handler om konkurranseevne og samfunnsutvikling.  

For Oslo lufthavn er ikke bare en regional flyplass - den er Norges inngangsport til verden, og verdens inngangsport til Norge 

Vårt mål er selvsagt å fortsette å være attraktive for de selskapene som utgjør hovedtrafikken mellom Norge og verden i dag – at denne ikke bygges ned. Samtidig ønsker vi å være attraktive for selskaper som ennå ikke satser skikkelig på Norge. 

La meg dele noen tanker om året vi går inn i, for. 2025 blir et spennende år med barrierer vi må overkomme, og potensiale vi kan forløse.  

Mens utenlandstrafikken fortsetter å vokse, forventer vi faktisk nullvekst innenlands. Veksten etter pandemien har nå flatet ut, og fremover venter vi en beskjeden vekst på bare 1,4 prosent i året fram mot 2029. 

Flyselskapene står i en krevende situasjon. Global flymangel, høye drivstoffpriser og omstillingskrav holder billettprisene oppe. De norske selskapene - SAS, Widerøe og Norwegian - viser forsiktig vekst, men møter stadig sterkere konkurranse fra globale aktører. 

Midt i dette skjer det som sagt spennende ting på miljøsiden. I år gjennomfører vi de første testflygningene med null- og lavutslippsfly, et historisk skritt mot fossilfri luftfart. Produksjonen av bærekraftig flydrivstoff øker, og Norge befester sin posisjon som en ledende aktør.  

Nye miljøkrav fra EU driver fram nødvendige omstillinger. 

Hva betyr alt dette for Avinor? 

Jo, vi må tilpasse oss et marked i rask endring.  

I 2025 skal vi derfor:  

• Gjøre driften vår smartere gjennom digitalisering
• Tilpasse de kommersielle tilbudene til nye reisemønstre
• Investere i løsninger som gir varige besparelser 

Det handler om å legge grunnlaget for en luftfart som er både bærekraftig, både økonomisk og miljømessig.  

I innledningen stilte jeg spørsmålet: Er norsk luftfart forberedt på en verden i endring? 

Svaret på det er ja, vi er klare.  

Ikke fordi vi har alle svarene, men fordi vi har vist at vi kan omstille oss.  

Vi har vist at vi kan finne nye løsninger når verden endrer seg.  

Og vi har evnen til å samle alle gode krefter mot felles mål  

Sammen skal vi 

• Ta i bruk ny teknologi
• Drive grønn omstilling
• Styrke beredskapen
• Skape bedre passasjeropplevelser 

Det vi gjør, det gjør vi sammen med dere, den øvrige luftfartsfamilien. 

Det gjør meg til optimist for luftfarten og jeg gleder meg til å utvikle den sammen med dere!