Skal få flere innvandrerkvinner ut i jobb

(Priv. til red: Nedenfor kan du laste ned en film om Hafida Hammuchi fra Marokko som fikk drømmejobben.)

Jobbsjansen heter tiltaket som styrker sysselsettingen, og har flere positive effekter: En større andel innvandrerkvinner i jobb kan bidra til å redusere barnefattigdom, øke likestillingen i innvandrermiljøene og skaffe landet mer arbeidskraft.

– Vi trenger at alle som kan jobbe, er i jobb. Jobbsjansen får flere innvandrerkvinner inn i arbeid og utdanning. Derfor øker vi bevilgningen til dette neste år, slik at rundt 1170 innvandrerkvinner kan delta i programmet.  Det gir mestring, sosialt nettverk og økonomisk selvstendighet for kvinnene, og det bedrer integreringen, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

I statsbudsjettet for 2025 økte Stortinget bevilgningen til Jobbsjansen med 68 millioner kroner. Det gir 170 flere innvandrerkvinner mulighet til å delta i arbeidsrettede program.

Mødre i jobb reduserer fattigdom

I år skal det brukes totalt 180 millioner kroner på 1170 plasser i Jobbsjansen. De midlene har alle landets kommuner kunnet søke på.

– Vi har så langt ikke lykkes godt nok med å innlemme kvinner med fluktbakgrunn, fra utenfor Europa, i arbeidslivet. Det er verken bra for dem, for likestillingen eller for den norske økonomien, sier Halwan Ibrahim, assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Han påpeker at et flertall av barna som vokser opp i fattigdom har innvandrerbakgrunn. Det beste botemiddelet mot dette er at familiene får større inntekter gjennom mødrenes arbeidsdeltakelse.

Lærer norsk på arbeidsplassen

Programmet sørger for at innvandrerkvinnene får styrket sine norskferdigheter, økt sitt sosialt nettverk, og bedre kunnskap om det norske samfunnet. De blir bedre i stand til å følge opp barna på skolen og flere deltar mer aktivt i sine nabolag.

Jobbsjansen er et effektivt tiltak. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå som ble offentliggjort rett før jul: 77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

– Veien til integrering og likestilling går gjennom deltakelse i arbeidslivet og en lønn å leve av, påpeker Ibrahim.

Arbeidsgivere tar samfunnsansvar

Suksesskriteriene er kvinnenes egen innsats, god tilrettelegging og oppfølging fra kommunene, samt arbeidsgivere som trenger ansatte og tar samfunnsansvar.

Deltakerne involveres først i jobbprosjekter som styrker deres kunnskaper, og gjør dem bedre kvalifisert for arbeidslivet. Så legger kommunene opp til et godt samarbeid med bedriftene, slik at kvinnene kan gå ut i jobb etter å ha gjennomført Jobbsjansen.

Ett av mange gode eksempler på det er Ullensaker kommune. I 2023 hadde kommunen 100 prosent måloppnåelse, da 12 av 12 deltakere gikk fra praksis i Jobbsjansen ut i arbeid eller utdanning.

FAKTA – Dette er Jobbsjansen

• Alle kommuner har kunnet søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om tilskudd til prosjekter i regi av Jobbsjansen.
• For 2025 er det avsatt 180 millioner kroner til programmet. Det gir plasser til rundt 1170 innvandrerkvinner.
• Formålet er at flere hjemmeværende skal ut i jobb. Dette er kvinner som står langt utenfor arbeidsmarkedet, som ofte mangler utdanning og snakker lite norsk.
• Målet er at den enkelte deltaker skal få styrket sine kvalifikasjoner, slik at hun på sikt kan bli økonomisk selvhjulpen.
• Tiltaket er effektivt: 77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.