Nytt forskningsprosjekt skal forbedre produksjonen av stor laksesmolt
Lusesituasjonen langs kysten skaper stadig nye utfordringer for norsk lakseoppdrettsnæring. Nå lanseres et nytt forskningsprosjekt som skal gi bedre innsikt i hvordan produksjonsprotokoller på land påvirker prestasjonen til stor laksesmolt i sjø.

Prosjektet, som ledes av Nofima, har som mål å øke beslutningsgrunnlaget for oppdrettere, for å bedre laksens prestasjon gjennom hele produksjonsperioden.
Storsmolt – er vi på riktig vei?
I dag legges det ned store ressurser i produksjonsanlegg for større laks på land. Ved å forlenge fiskens produksjonstid på land, har man imidlertid støtt på nye utfordringer. Prosjektet "Prestasjon av stor smolt i sjøfasen" (PreSSS) skal undersøke hvordan ulike produksjonsprotokoller og -strategier påvirker fiskens prestasjon i sjøen.
Prosjektleder Trine Ytrestøyl i Nofima forklarer:
− Vi vil finne ut mer om hvordan faktorer som fotoperiode, salinitet og tidspunkt for utsett påvirker laksens prestasjon i sjø.
Varierende resultater
Produksjon av større smolt på land har blitt en viktig strategi for å redusere luseproblemene i norsk lakseoppdrett. Men erfaringene viser at storsmoltens biologiske prestasjon etter utsett i sjø kan være svært varierende. Dårlig appetitt, redusert tilvekst og økt dødelighet er blant utfordringene oppdretterne møter.
− Vi ser at det fortsatt er for lite systematiserte data på hvordan stor smolt presterer etter utsett i sjø. Mye av kunnskapen er basert på interne erfaringer hos oppdretterne. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier prosjektleder Trine Ytrestøyl i Nofima.
Prosjektet PreSSS er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – FHF. Prosjektet ledes av Nofima i samarbeid med Åkerblå AS, NORCE, NMBU og Cermaq Group AS. Sammen skal de samle inn og analysere store mengder historiske produksjonsdata, samt biologiske data fra utvalgte grupper stor smolt.
− Ved å identifisere faktorer som kan bidra til en bedre produksjon av stor smolt, kan vi hjelpe oppdretterne med å ta riktige beslutninger for å redusere dødelighet og forbedre fiskevelferden, sier Ytrestøyl.
-Det er en rekke biologiske, teknologiske og regulatoriske faktorer under landfasen som påvirker velferd, helse og hvordan stor smolt gjør det i sjøfasen. Uten hjelp så mister man raskt oversikten over hvordan disse samlet virker på fisken etter bare tre-fire faktorer. Derfor skal vi i prosjektet benytte dynamisk system-modellering for å bidra til et beslutningsverktøy for optimal produksjonsstrategi, sier Bendik Fyhn Terjesen fra Cermaq Group.
Økt biosikkerhet og bedre fiskevelferd
Et av hovedmålene i prosjektet er å vurdere biosikkerhet, lusepress og helse for stor laksesmolt. Dette skal gjøres gjennom en S.W.O.T.-analyse som ser på styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til bruk av stor smolt.
− Vi ser frem til å lære mer om hvordan vi kan sikre god velferd og prestasjon for stor smolt gjennom hele produksjonsperioden, avslutter Henriette Alne fra Åkerblå.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noTrine YtrestøylForsker
Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.
Bilder



Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Skit inn, skit ut sier pukkellaksforsker22.8.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det myldrer av pukkellaks i elver i Troms og Finnmark. Folk klarer ikke å håndtere mengden, og da blir kvaliteten fort dårlig, hevder pukkellakseforsker i Nofima.
38 millioner daglige måltider sjømat ignorert: - Store hull i matberedskapen15.8.2025 08:48:11 CEST | Pressemelding
Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen i landet. Et paradoks fire tunge forskningsmiljø nå skal belyse grundig.
Matfaglig kompetanse gir lokalmaten kraft og styrker beredskapen11.8.2025 09:11:09 CEST | Kronikk
Norsk matberedskap krever mer enn lager og råvarer – det handler om kunnskapen som gir ferske råvarer holdbarhet, kvalitet og verdi. Uten folk med fagkompetanse står både produksjon og beredskap svakere.
Scientists create healthy salmon feed from polluting CO₂30.6.2025 10:36:26 CEST | Press release
Polluting CO₂ is turned into nutritious feed for farmed salmon. Science fiction? Absolutely not. All it takes are three innovative research environments, a visionary actor in the heavy metal industry, and large quantities of microalgae.
“Doktor tare” kan bidra til å lage trygge porsjonstørrelser på tareprodukter27.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Hils på «Doktor tare» – Randi Sund. Gjennom arbeidet med sin ferske PhD har hun ervervet kunnskap som kan hjelpe både produsenter, matindustri og forbrukere til å velge trygge størrelser på porsjoner av tare.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom