Norske byer prioriterer fortsatt bilvennlig utvikling framfor offentlig transport

Mange byer over hele verden ønsker å redusere personbilbruken og fremme mer miljøvennlige transportalternativer. Målet er å redusere trafikkbelastningen og forbedre bærekraften ved å oppmuntre flere til å bruke kollektivtransport. Samtidig bekrefter ny forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) at norske byer fortsetter å prioritere bilvennlig transportutvikling. Dette reduserer mulighetene for økt kollektivtransport og de fordelene dette kan gi for miljøet og den enkelte.

Forsker Eva-Gurine Skartland har undersøkt hvordan byplanlegging kan gjøre kollektivtransporten mer attraktiv i Hamar, Haugesund, Trondheim og Stavanger. Byplanleggerne her har planlagt hvordan kollektivtransportsystemene kan forbedres, inkludert endringer i rutenett, ruter og servicenivå.

Skartland fant at selv om de planlagte endringene sannsynligvis vil gjøre kollektivtransporten mer konkurransedyktig, vil det ikke være nok til å få folk til å velge bort bil siden privatbilisme fortsatt prioriteres i byplanleggingen.

Motstridende mål 

Et av de største problemene er at areal og transportplaner (statlig, fylke, kommunalt og reguleringsplan-nivå) ofte er basert på, eller påvirkes av motstridende mål og innebærer motstridende planer. Mens noen planer fremmer kollektivtransport, oppfordrer andre til privat bilbruk ved for eksempel å utvide veier og bygge flere parkeringsplasser. På grunn av et sektorbasert planleggingssystem blir disse motstridende målene og planene ikke alltid identifisert og problematisert.

Med mindre bilvennlige tiltak begrenses, vil folk fortsette å velge bilen i stedet for kollektivtransport, hevder Skartland. Hennes funn viser at planleggerne er klar over at de mulige virkningene av planlagte forbedringer i kollektivtransportsystemene motvirkes med mindre bilbruken og arealutvikling som oppmuntrer til bilbruk, begrenses. De intervjuede planleggerne har i varierende grad klart å informere beslutningstakerne om denne motstridende utviklingen.

Behov for bedre samordning av arealbruk og transportpolitikk

Funnene varierte med størrelsen på byene. – I mindre byer er det sannsynlig at kollektivtransporten kan konkurrere med gåing og sykling i sentrale områder. Å konkurrere med privatbilen er derimot utfordrende, siden det bygde miljøet og utviklingstrendene oppmuntrer til bilbruk, forklarer Skartland. – I sentrale deler av de mellomstore byene, hvor bilbruk i større grad blir motvirket gjennom mindre bilvennlig arealbruk og transportutvikling, er kollektivtransport mer konkurransedyktig, sier forskeren fra Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU.

Selv om de er gode, er det lite sannsynlig at de planlagte kollektivtransportsystemene i case-byene kan konkurrere med privatbilen på grunn av bilvennlig arealbruk og transportutvikling. Selv om justering av kollektivtransportsystemene kan hjelpe, er større endringer – som å begrense bilbruken og bedre samordning av areal- og transportpolitikken – nødvendig for å gjøre kollektivtransport mer attraktivt enn privatbilbruk i små og mellomstore byer.

– Byplanleggerne har oppdatert kunnskap og kan bidra til endringer ved å synliggjøre den motstridende areal og transportutviklingen for beslutningstakere og offentligheten, sier Skartland. – For å kunne gjennomføre dette, må imidlertid areal og transportplanleggerne ha et godt støtteapparat i ryggen, noe de har i varierende grad i disse byene. For at byplanlegging skal kunne bidra til å øke kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til privatbilismen, kreves det derfor sannsynligvis strukturelle endringer, avslutter hun.