Årets store jernbaneprosjekter - slik forbedrer vi jernbanen

Selv om de fleste togene kommer og går når de skal, er det for mange forsinkelser og innstillinger. Bane NOR jobber sammen med hele jernbanesektoren for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen.

Her er de største tiltakene Bane NOR har gjennomført for å bedre punktligheten på jernbanen i år:

• Vi har brukt 8, 8 milliarder kroner på vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen.
• Fornying av kontaktledningsanlegget mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen, mellom Kristiansand og Nordagutu på Sørlandsbanen og på Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm.
• Har brukt 1 milliard kroner for å gjøre jernbanen mer robust mot klimaendringene.
• Åpningen av dobbeltsporet Arna - Bergen har gitt en punktlighet på 99, 3%.
• Har skiftet ut skinner, sviller og pukk på deler av Hovedbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen.
• Lagt ned mer enn 90 usikrede planoverganger.

- På sikt vil passasjerene oppleve flere tog i rute og færre innstillinger. Arbeidet med å bedre punktligheten på jernbanen er komplekst og ingen "kvikkfiks", men vi har tro på at alle tiltakene i hele sektoren vil gi resultater over tid, sier konserndirektør for Drift og vedlikehold i Bane NOR, Henning Bråtebæk.

Har brukt 8, 8 milliarder på vedlikehold og fornyelse 

Bane NOR har brukt 8, 8 milliarder kroner på vedlikehold og fornyelse av jernbanens infrastruktur i år, og over tid så dobler vi produksjonen vår på dette området i tråd med regjeringens prioriteringer.

Et av de største fornyelsesarbeidene som startet i år var byggingen av et nytt kontaktledningsanlegg mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen. Dagens anlegg har vært i drift siden begynnelsen av 1960- tallet. Spenningskvaliteten var dårlig og infrastrukturen nedslitt, og derfor moderniserer og fornyer vi anlegget gjennom Hallingdal.

- Over tid vil dette bedre punktligheten på Bergensbanen. Men mens vi gjennomfører slike fornyelsestiltak vil kundene i kortere perioder oppleve at det er buss for tog på deler av strekningen fordi vi må ha tilgang til sporet for å kunne gjøre jobben, sier Bråtebæk.

Forbereder oss på mer ekstremt vær

Klimaet har endret seg, og ras-, flom- og skredsikring er et av de områdene vi prioriterer høyest. I år har Bane NOR jobbet med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet slik at vann som kommer fra sideterreng blir ledet gjennom vår fylling og under jernbanen.

Dette er viktige tiltak som bidrar til å ivareta driftsstabiliteten på jernbanen. I år har vi brukt om lag 1 milliard kroner på tiltak som gjør jernbanen mer robust for klimaendringene, og det er mer enn noen gang.

- Vi ser at klimaet endrer seg, så vi må dimensjonere annerledes på grunn av økende nedbørsmengder både sommer og vinter i hele landet. Vi etablerer større grøfter og tar i bruk større stikkrenner, og dimensjonerer nå for 200 års- flom, sier Bråtebæk.

Dobbeltspor gir bedre punktlighet

I mai i år åpnet dobbeltsporet mellom Arna og Bergen etter nesten ti års utbygging. Effekten er flere lokaltog, økt kapasitet for godstrafikk og flere tog i rute. Etter at dobbeltsporet åpnet har 99, 3 prosent av togene på strekningen vært i rute.

Vi jobber nå med å bygge dobbeltspor på Dovrebanen gjennom Stange kommune og til Hamar. På Vestfoldbanen bygger vi dobbeltspor mellom Drammen stasjon og Kobbervikdalen, og mellom Nykirke og Barkåker. I Moss bygger vi dobbeltspor mellom Sandbukta og Såstad. Alle tiltakene vil føre til flere tog i rute og bedre kapasitet når dobbeltsporene åpner.

Bane NOR har også ansvaret for å lage ruteplanen på jernbanen. Vi har laget en mer robust ruteplan for 2025. Simuleringene våre viser at det er mer rom i ruta, noe som også kan bidra til at togene får bedre punktlighet.

Andre større fornyelsestiltak

Å bytte ut slitte skinner, sviller og pukk er også et av våre satsningsområder. I år har vi gjennomført disse tiltakene på deler av Hovedbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen.

Bane NOR legger også inn nye sporveksler flere steder. Det styrker infrastrukturen, og vil bidra til at kundene opplever at flere tog er i rute.

Vi prioriterer også planovergangene på jernbanen. I år har vi lagt ned mer enn 90 planoverganger, blant annet Nordby planovergang på Hovedbanen, som er den planovergangen som har hatt flest nestenulykker. Foruten å fjerne så gjøres det tiltak på planoverganger for å få de sikrere, blant annet ved bruk av ny teknologi.

Sammensatte årsaker til forsinkelser og innstillinger

Økt trafikk de siste årene på en gammel og nedslitt infrastruktur med over 90 prosent enkeltspor gir flere feil og følgeforsinkelser. I år har også vinterens ekstremvær, flere større hendelser, manglende togsett, flere feil på tog og signalfeil ført til forsinkelser og innstillinger.