Kvinnenettverk i yrkesfag beskytter ikke mot trakassering

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Kjønnsbalansen i tekniske yrkesfag er fortsatt skjev. En undersøkelse fra 2021 viser at Norge er blant landene i verden med lavest andel kvinner i yrkesfag. Vi har altså et stykke vei å gå for å oppnå målet om et mer kjønnsbalansert arbeidsliv: cirka 1 prosent jenter jobber i bil- og byggfag, og 3 prosent elektrofag. 

– Det er generelt forsket lite på kjønnsskjevheten i yrkesfag sammenliknet med hva som er gjort på temaet i akademia, sier Inger Vagle, professor ved Oslo Met.

Hun har forsket på kvinner i yrkesfag i en årrekke, vært fagarbeider og med å starte organisasjonen Kvinner i mannsyrker (KIM) på 1980-tallet. 

Vagle, Hedvig Skonhoft Johannesen, også professor ved Oslo Met og Ellen Møller, avdelingsleder ved Etterstad videregående skole, har sammen skrevet en artikkel om kvinnenettverk i tekniske yrkesfag i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Vi ønsket å belyse kvinner som minoritet i tekniske yrkesfag, og undersøke hvem som startet opp kvinnenettverkene og hva de kan bidra med, forteller Johannesen.

– Vi vet at nettverkene for kvinner i tekniske yrkesfag er viktige, men vi ønsket å vite mer om hvorfor.

Fikk svar fra 133 kvinner

Studien er basert på en nettbasert spørreundersøkelse fra 2020, som ble sendt ut til seks kvinnenettverk. Deltakerne svarte på hva slags yrke de hadde, erfaringer som kjønnsminoritet på arbeidsplassen og hva det betydde å være med i et kvinnenettverk.

– Spørreskjemaet hadde også rom for en del fritekst, som er grunnlaget for analysen vår, forklarer Johannesen.

– Bredden i yrker blant deltakerne er stor og spenner fra skogsarbeidere til bilmekanikere.

133 kvinner fra 27 ulike yrkesgrupper svarte på undersøkelsen. Forskerne har delt inn svarene i fire kategorier etter hvor viktige kvinnene opplever at nettverkene er for dem – og hvorfor.

– De aller fleste kvinnene var fornøyde med å tilhøre et nettverk og opplevde at det ga samhørighet, sosial støtte og trygghet, sier Vagle.

Noe dette sitatet, hentet fra artikkelen, er et eksempel på: «Møte flotte mennesker, dele erfaringer. Selv om vi har veldig forskjellige bakgrunner så har vi mange like opplevelser. Og hvis det en dag skjer noe som gjør meg usikker og redd på jobb så er det godt å vite at jeg har et nettverk å støtte meg på. Det er en trygghet.»

– Det var bare 10 prosent som ga uttrykk for at de ikke ønsket nettverk, blant annet fordi de ikke ønsket særbehandling, eller rett og slett fordi de hadde det bra på jobb.

Oppfatningen av kvinnenettverk som lite viktig kommer til uttrykk i dette sitatet: «Nettverket betyr ingenting, jeg har det bra på jobben.»

Hovedfunnet er at selv om nesten alle kvinnene ser på nettverkene som viktige, gir de liten reell beskyttelse mot dårlige arbeidsforhold. For eksempel kommer nettverket til kort når det gjelder konkrete tiltak for å beskytte mot trakassering på arbeidsplassen, forteller forskerne.

– Våre funn viser at det først og fremst trengs et lovverk som fungerer. I tillegg må arbeidsgiver ta ansvaret for å skape trygge arbeidsforhold for kvinner som er i minoritet på arbeidsplassen sin, utdyper Johannesen.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.