Vil galskapen ingen enda ta?

Norges Hytteforbund (NHF) var selvsagt ikke alene om å frykte senariet vi nå opplever og kanskje snakket vi den gang for mye for "vår syke mor" -eiere av fritidsboliger og mangel på strømstøtte.

Tilbud og etterspørsel

Prinsippet om tilbud og etterspørsel fungerer i mange tilfelle utmerket, men her slår det feil ut. Vi må også erkjenne at strømstøtten definitivt ikke har løst utfordringen med høye strømpriser. Det vil heller ikke skje. Ordningen om strømstøtte gjorde ikke annet enn å forsike oppryddingen. Når staten må subsidiere oss for å roe ned gemyttene er det opplagt at strømprisene er helt ute av proposjoner. 

Det koster fortsatt ikke mer enn 12-13 øre å produsere 1 kwh og strømmen som sendes ut av landet via utenlandskablene er norske borgere sin eiendom. Ringvirkningene som dette gir næringslivet i by og bygd er store.

Dårligforvaltning av våre ressurser

Har man helt glemt at ressursene skal forvaltes til beste for oss alle. Vannfallsrettighetsloven sier i §1:
Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Innbyggerne eier vannressursene som skal komme alle innbyggere til nytte og glede. Offentlige selskaper og etater har dermed plikt til å forvalte ressursene til det beste for forbrukerne. Norske forbrukere er ikke regulære «kunder» og skal ikke betale for dyr strøm som en slags ekstraskatt.

Lite kan NHF gjøre med strømproduksjonen i Norge og slettes ikke i Tyskland, men med elektrifisering av samfunnet kan det se ut til at man tvinges til å se på alternative strømkilder.

Sånn kan vi ikke ha det!