9 av 10 trekkfugler med negativ utvikling i 2024

BirdLife Norge leverer for 35. gang overvåkingsresultater om trekkfugl fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner. Overvåkingen er delfinansiert av Miljødirektoratet. Antallet ringmerkede fugler registrert i år var 58 % under gjennomsnittet. Det er det svakeste siden oppstarten av denne overvåkingen i 1990, og nedgangen var stor for både vanlige og mindre vanlige arter. 

– Det er dramatiske tall. Overvåkingen av trekkfugl etter årets sesong viser at mange insektspisende fugler er i tilbakegang. Vær- og klimaendringer påvirker insektmengden, som er helt avgjørende for trekkfuglene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.  

Les rapporten her: Trekkfuglovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjon 2024 - miljodirektoratet.no 

Les mer på nettsidene til Lista fuglestasjon her: Lista fuglestasjon  

Avhengig av insekter 

Mange trekkfugler er helt avhengig av godt tilfang av insekter langs flyruta på trekket til og fra hekkeplassene. Derfor søker de aktivt etter steder med insekter, som åkere, skoger og våtmarker der de mellomlander. Dette gjelder særlig de som trekker langt, slik som fugler som trekker til Afrika. 

De svake tallene fra fugleovervåkingen kan ifølge BirdLife Norge ha sammenheng med nedgangen i insektproduksjonen som er observert over flere år gjennom Miljødirektoratets insektovervåking. Det kan enten være for lite insekter generelt, som gir matmangel når ungene klekkes, eller et problem med manglende sammenfall i tid mellom når insektene er tilgjengelige og når fugleungene klekkes.  

Insektovervåkingen i Norge har de fire siste årene vist at antallet insekter har sunket med 14 % hvert år, og at klimaendringene kan påvirke insektmengden negativt. 

Les mer om resultatene fra insektovervåking her: Færre insekter i naturen, nedgangen fortsetter - miljodirektoratet.no

Tidspunktet for fugletrekket sammenfaller ofte med når det er mye insekter, slik at de kan fylle opp energireservene underveis før de fortsetter på den lange reisen. Når fuglene ikke treffer på dette tidspunktet. og når denne timingen uteblir på grunn av stadig vekslende og uforutsigbare værforhold, kan stor dødelighet oppstå. Som figuren under viser kommer en del arter tidligere på våren for å forsøke å tilpasse seg et endret klima.  

Hortulan er snart utdødd i Norge

Denne lille spurvefuglen som i tidligere tider var en relativt vanlig art i kulturlandskapet på Øst- og Sørlandet kan nå snart regnes som utdødd fra Norge og har lenge stått oppført som kritisk trua på den norske rødlisten. Også denne overvintrer i Afrika og er del av den gruppen av arter som fuglestasjonen registrerer betydelig nedgang i antall hos. Denne arten er også avhengig av insekter, som de mater ungene sine med. Siden 1950-tallet og samtidig som den store intensiveringen i landbruket, har arten gått tilbake.

Årets overvåking påviste arten kun på en lokalitet i Elverum. Det var to enslig syngende hanner som ikke klarte å lokke til seg en hunn til området. Tiltak for å forbedre hekkebiotoper har blitt gjennomført av grunneiere i samarbeid med statsforvalteren i Innlandet, men dessverre uten positiv effekt på bestanden.

Hva kan gjøres?

Klimaendringene forandrer fugletrekket på mange måter, som igjen påvirker direkte inn på fuglebestandene. Dette skjer blant annet gjennom mindre mat og ugunstige værforhold.

– Det er viktig å støtte tiltak som gjør naturen mer robust til å takle klimaendringene. Å beskytte leveområdene til fuglene, særlig våtmark og andre insektrike arealer som beitemark og lyngheier, gir dem en buffer mot skiftende leveforhold, sier miljødirektøren.

Konvensjonen for trekkende arter (CMS) ble etablert i 1979, med tanken om at arter må beskyttes under hele deres livsløp, fra hekkeområder i Norge, via rasteplasser nedover Europa og til overvintringsområder sør for Sahara. Mer enn 90 % av artene forlater Norge på høsten.