Ny studie: Psykiske lidelser kan øke risikoen for demens senere i livet

Nøkkelfunn

• Økt risiko: Personer som senere utviklet demens, viste høyere forekomst av angst- og depresjonssymptomer mer enn 30 år før demensdiagnosen.
• Kjønnsforskjeller: Hos menn var det tydeligere sammenheng mellom depresjon og demens, mens kvinner hadde en tydeligere kobling mellom angst og demens.
• Demenstyper: Mønsteret var konsistent for både Alzheimers sykdom og andre demensformer, men mindre tydelig for vaskulær demens.

Langsiktig perspektiv

Studien fulgte nesten 10 000 deltakere fra HUNT 1 i 1984-86 til HUNT 4 i 2017-19. Forskerne så på hva gruppen som hadde demensdiagnose i HUNT 4 (1525 deltakere) hadde svart på spørsmål om symptomer på angst og depresjon i tidligere HUNT-runder. Disse svarene ble sammenlignet med hva de som ikke hadde demensdiagnose (8220 deltakere) hadde svart.

Sammenhengen mellom psykiske lidelser og demens

De som hadde demens i HUNT 4, hadde flere symptomer på depresjon i HUNT3, og de hadde høyere forekomst av tilfeller med total angst- og depresjonsskår i alle de tidligere rundene, altså over 30 år før de ble testet for demens.

Forskerne fant også at det var forskjell mellom kjønnene. Blant menn var det større forskjell når det gjaldt depresjon – de uten demens hadde mindre depresjonssymptomer enn de som senere fikk demens. For angst var forskjellen større hos kvinner. Når det gjaldt ulike typer demens, var mønsteret det samme både for Alzheimers demens og samlegruppen «andre demenstyper». For vaskulær demens var mønsteret mindre tydelig.

Betydning

Forskerne understreker at funnene har begrenset betydning på individnivå. For enkeltpersoner med angst og depresjon er det viktigere å behandle disse tilstandene for å forbedre livskvaliteten til den enkelte, enn for å redusere demensrisikoen. På gruppenivå, derimot, har sammenhengen stor betydning. Derfor bør man både satse på universelle tiltak for å forebygge angst og depresjon, og man bør behandle kliniske tilfeller ordentlig.