Skjebnetid for Europa: Vi må snakke mer om krig i Norge

Russlands fullskala invasjon av Ukraina bringer krigen enda litt nærmere Norge. Men er vi forberedt på et militært angrep?

Tore Wig forsker på konflikt ved Universitetet i Oslo. I podkasten Universitetsplassen ser han nærmere på hvorfor vi snakker så lite om krig i Norge, og mener at vi ikke er forberedt på de verste scenariene.

Dårlig forberedt på krig

Ifølge Wig er krig borte fra agendaen til mange, spesielt yngre generasjoner født etter den kalde krigen.

–  Krig er ikke noe man tenker på eller forbereder seg på. Man føler ikke at Norge er truet på noen som helst måte, og da tror jeg man også har problemer med å forstå muligheten for krig, i et så fredelig og trygt land som Norge. 

Derfor har mange heller ikke fantasien til å forberede seg på det man ikke har erfart selv, noe som gjenspeiler beredskapen.

–  Vi er ganske dårlige på å anslå sannsynligheten for hendelser som forekommer sjelden og med veldig store konsekvenser. Beredskapen for dette bør være mye sterkere enn beredskapen for mye mer sannsynlige ting, men med lav konsekvens, slik det er i dag.

Frykten for frykt

Wig mener vi må snakke mer om krig også i Norge, slik de gjør i Sverige. Han viser til statsminister Jonas Gahr Støre som tidligere i år sa at folk ikke skal være redde for krig i Norge. 

–  I Sverige har forsvarsledelsen sagt at svenskene må forberede seg på krig. Det betyr ikke at de mener at krig er noe som er sannsynlig, men de mener at det er viktig å forberede seg på det, og tenke at det er en mulighet. Tenker man at fred er en evigvarende tilstand, er man dårlig rustet for en eventuell krigssituasjon.

Wig tror derimot frykten for frykt er noe som er særlig aktuelt i et land som Norge, hvor de fleste opplever relativt få alvorlige trusler i hverdagen.

–  Da blir selve frykten den største trusselen, at man blir redd for å være redd. Men det er også det verste som kan skje, hvis det ikke blir krig.

–  Hvis det derimot blir krig, så er det verste at vi ikke er forberedt på den, og det tror jeg er enda verre.

 Økt sannsynlighet for angrep fra Russland

Det aller verst tenkelige scenariet er en atomkrig som involverer USA, Russland eller Kina, men sannsynligheten for dette er heldigvis liten.

Derimot finnes det andre mindre ille, men fortsatt veldig ille scenarioer, som kanskje er mer sannsynlige. Som en konvensjonell krig mellom Russland og vestlige land.

–  Et militært angrep på Norge fra Russland er ikke en veldig sannsynlig hendelse, men en helt plausibel mulighet som vi må forberede oss på, og sannsynligheten har gått radikalt opp siden 2022. Det er veldig viktig å få med seg at vi er nå i en situasjon hvor dette plutselig kan bli aktuelt, sier Wig.

Svalbard 

Wig mener fokuset på hybride trusler kan ta fokuset vekk fra større trusler, som en mer konvensjonell stridssituasjon.

–  Jeg tenker det er like viktig at vi forbereder oss på konvensjonelt angrep fra en stormakt, og hva som skjer i forskjellige typer scenarioer, eksempelvis hvis USA ikke kommer Norge til unnsetning. Det har vært et sentralt premiss i norsk forsvarspolitikk siden andre verdenskrig, men vi kan ikke være helt sikre på det lenger. Derfor må vi ha samtaler og forberede oss på at det ikke nødvendigvis er tilfellet.

–  Det er antydninger til at Russland øker sin aktivitet og interesse for Svalbard allerede nå, og derfor ikke et utenkelig scenario at Russland forsøker å ta Svalbard fra Norge, og hva gjør vi da? Det er ikke en samtale jeg har sett mange ha i norsk debatt.

Om podkasten Skjebnetid for Europa

• En forskningsbasert formidlingsserie med ledende forskere og ekspert som utforsker trusler mot demokrati og sikkerhet i Europa
• Produsert av, og distribuert gjennom UiO- podkasten Universitetsplassen
• Tidligere episoder: Tore Wig om Trump og autoritære regimer, Anders Jupskås om fremveksten av høyrepopulisme i Europa, Kjerstin Aukrust om ytre høyre i Frankrike 
• Programleder er Arild Blomkvist