Hva skjer når det går feil vei?

Da disse tallene ble lansert tidligere i høst hørte jeg økonomer stille spørsmål ved BSU-ordningen. De nevnte at 300.000 kroner i maksbeløp var for lavt, at avkastningen er for liten på kontoen, og at det ikke er så lønnsomt lenger nå som skattefradraget er halvert.

Kan dette være årsaken til at unge ikke sparer på BSU-konto?

Personlig tror jeg ikke det!

300.000 kroner er på ingen måte nok til å dekke kravet om 15 prosent egenkapital til de fleste boliger. Men det er ikke slik at mange unge sparer helt opp til dette, og blir stående etter mer enn 10 år med sparing å lure på hva de nå skal gjøre. Problemet er mer at mange når ikke dette taket – problemet er at for få sparer! 

Finnes det bedre avkastning?

Det er få eller ingen andre kontoer i norske banker som har så høy rente som BSU. Dersom en 20-åring sparer på en ordinær sparekonto har disse mange steder en ung-fordel som gir en rente på over tre prosent. Setter de det samme beløpet inn på en BSU-konto har de fleste bankene en rente på over seks prosent. 

Er den unge i tillegg i jobb, og tjener mer enn 80.000 kroner (forslag for 2025 om 100.000,-) som må skattes for i løpet av året, får vedkommende ytterligere ti prosent på det beløpet som er spart opp samme år. Over seks prosent fra banken, sammen med ti prosent «fra stat» (i form av skattelette) blir en garantert avkastning på mer enn 16 prosent. Finnes det en bedre avkastning? Uten risiko eller store svingninger? Til sammenligning er forventet årlig avkastning på et aksjefond betydelig lavere. 

Dersom økonomenes påstand om at mange velger aksjefond fordi avkastningen på BSU er for lav, må vi jobbe med informasjon og kunnskapen.

Jeg tror de fleste er enige om at det var svært uheldig at skatteletten ble redusert fra 20 til ti prosent. Spesielt når vi ser på målgruppa og viktigheten av at akkurat disse sparer til dette formålet. 

Men BSU er til tross for dette fortsatt «verdens beste sparekonto» til boligformål.

Hva er da problemet? Hvorfor sparer færre unge til framtidig bolig?

Har de tilstrekkelig kunnskap? Min erfaring fra foredrag for elever og studenter over 15 år er at de vet for lite. Og at det de har hørt kanskje ikke er konkret nok. Dersom en forelder sier til 17-åringen at denne må spare til bolig, så er ikke det konkret i seg selv. Hvorfor? Hvor mye? Detaljer må på bordet! 

En liten leilighet i en norsk by kan koste rundt tre millioner kroner. Da trengs det mer enn 450.000 kroner i egenkapital. For å komme dit må man starte tidlig å spare. Og det er opp til de unge selv å komme i gang – ingen andre vil bry seg om de sparer til bolig eller ikke. 

Og skal man spare, må man prioritere.

Står 19-åringen på butikken med energidrikk nummer to for dagen, og lurer på om hen heller skulle spart disse kronene til framtidig bolig? Sjelden vil jeg tro. En undersøkelse fra SpareBank 1 Nord-Norge og Ungt Entreprenørskap Arktis viser at de fleste videregående-elever som har jobb ved siden av skole jobber for å kunne kjøpe klær – ikke spare. I Norge handler vi 50 prosent mer klær og sko enn snittet i Europa. De unge bruker likevel mest penger på mat, drikke og snacks, flere av dem over 100 kroner dagen på slike ting. Vi ser også med stor bekymring at forbruksgjelden og inkassosakene blant de under 30 år øker mye. Det vil si at man har et større forbruk enn man har inntekt.  

Bedre kunnskap

Det finnes studenter i 20-årene som greier å fylle BSU-kontoen hvert år. Men det finnes også studenter i 20-årene som – til tross for nøyaktig like inntekter og utgifter – sier at de ikke greier det. 

Bedre kunnskap om sparing til bolig, forbruk, forbruksgjeld og inkasso vil trolig gjøre det enklere for de unge å velge.

Jeg tror derfor ikke BSU har utspilt sin rolle. Den kan gjerne bli bedre, med høyere maksgrense og større skattefradrag. Men viktigst er det nok å opplyse alle om verdien og viktigheten av å prioritere sparing til bolig, allerede fra man kanskje starter å tjene egne penger. Og de unge selv blir glad for å få slike råd. Etter foredragene vi holder for klasser på videregående skole ser vi ofte at ungdommene tar kontakt og ønsker å åpne BSU, så kunnskap har effekt.

Det er viktig at kunnskap som deles på skole og i media treffer flere, slik at den treffer de unge uavhengig av foreldres økonomi eller kunnskap. Det er likevel ikke bare i skolene vi må få denne kunnskapen ut. Jeg tenker at både myndigheter og vi i finansbransjen må øke trykket når vi nå ser hvordan utviklingen er. En slags nasjonal BSU-kampanje, til det beste for neste generasjon. 

Det er på ingen måte sunt at skillet mellom de som eier bolig, og de som leier, blir større. Alle bør lure unna noen kroner – til det som forhåpentligvis skal bli den boligen man drømmer om å eie selv.

NB: I 2023 endret myndighetene reglene for BSU, slik at de som sparte videre på sin BSU også etter at de hadde kjøpt bolig, ikke fikk årlig skattelette lenger. Det førte til at mange da avsluttet sin BSU. Dette vil nok påvirke hvor mye penger som står på BSU i norske banker, og det vil gjøre det vanskeligere å skille mellom hvor mye som med rette ble innbetalt til boliglån og hvor mye som skyldes lavere sparevilje hos øvrige unge.