Fleire nye framande artar festar grepet i Oslofjorden

– Vi er bekymra fordi vi finn stadig nye framande marine artar i Oslofjorden og langs norskekysten elles. Framande artar kan ha negativ effekt på dei artane som lever her frå før, og på økosystema langs kysten vår, seier forskar ved Havforskingsinstituttet, Vivian Husa. 

Kartlegg risikohamner

Framande artar er artar som ikkje førekjem naturleg i norsk natur, og som har komme til landet via skipstrafikk og annan menneskeleg aktivitet. Framande skadelege artar utgjer ein av dei fem største truslane i verda mot naturmangfald. På oppdrag frå Miljødirektoratet har Husa og forskarkollegaene hennar i haust funne fleire framande marine artar som har klart å etablere seg i Oslofjorden. Funna er del av ei større kartlegging av framande marine artar, i norske hamner som har ekstra høg risiko for å få inn slike artar på grunn av stor skipstrafikk.

– I 2024 har vi konsentrert oss om å overvake framande marine artar i Oslofjorden og hamnene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Horten, Larvik og Kragerø. Det er viktig å finne ut om dei er der, for å kunne setje i verk tidlege tiltak, og vi vil halde fram med å overvake fleire hamner i 2025, seier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Fortrengjer lokale artar og spreier sjukdommar

Den internasjonale Naturavtalen, som Noreg slutta seg til i desember 2022, har som eit av måla å redusere introduksjon av framande artar. Overvakinga som Havforskingsinstituttet gjer for Miljødirektoratet er del av Tiltaksplan for kamp mot framande skadelege organismar. Kjende og skadelege framande marine artar i Noreg er hamnespy og stillehavsøsters.

– Framande artar kan endre opphavleg natur ved å konkurrere ut naturleg heimehøyrande artar, og spreie sjukdommar som det ikkje er motstandsdyktigheit mot, seier miljødirektør Ellen Hambro. 

– Så ut som små flått

Etter rapportar frå publikum om funn av asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden sette Havforskingsinstituttet i august i år ut 90 teiner. Dette gav labert resultat, så forskarane vart i tvil om desse krabbane faktisk hadde etablert seg i Oslofjorden. Vivian Husa i Havforskingsinstituttet fekk seg ei overrasking då ho analyserte raudalgar og anna materiale som forskarane hadde skrapa av frå bryggjer i Indre Oslofjord.

– Då eg sat på laben for å undersøkje nærare det materialet vi hadde skrapa av frå bryggjer i Indre Oslofjord, så kraup det ut mykje små firkanta krabbar som såg ut som små flått, seier Husa.

– Oppsiktsvekkjande resultat

Dei små krabbane viste seg å vere asiatiske penselkrabbar.

 – Dei asiatiske krabbane liker tydelegvis ikkje å gå inn i teinene vi hadde sett ut, for vi fann dei ikkje der. Men då vi drog ut med snorkel fann vi oppsiktsvekkjande resultat. På fleire stasjonar var det like mykje eller meir asiatisk penselkrabbe enn den norske strandkrabben, seier Husa.

Den asiatiske penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjere ein høg risiko, fordi han blir talrik og spreier seg raskt.

 – Den asiatiske penselkrabben er altetande, og kan gi den norske strandkrabben konkurranse i matfatet, åtvarar Husa. 

Har funne to nye dørstokkartar

I tillegg til dei asiatiske penselkrabbane fann havforskarane to nye dørstokkartar, det vil seie framande artar som forskarane hadde forventa at kunne etablere seg i norsk natur: Muslingen Rangia cuneata, som i utgangspunktet lever i Mexicogulfen, og anemonen Diadumene lineata.

 – Det er funne to nye dørstokkartar langs kysten vår på berre nokre veker, i tillegg til større utbreiing av den asiatiske penselkrabben enn vi var kjende med. Når vi veit kor viktig det er å oppdage framande artar tidleg for å kunne avgrense skaden dei påfører norsk natur, understrekar dette betydninga av å overvake situasjonen tett, seier havforskar Vivian Husa.

Reglar for skipstrafikk viktige

Mange framande artar har komme til Noreg via ballastvatn eller festa på skipsskrog. Viktige tiltak er derfor å innføre strengare reglar for vasking av skipsskrog, og meir kontroll med kvar skipa har vore før. For ballastvatn har det komme internasjonale reglar som har hatt god effekt, medan det står att ein del arbeid for å avgrense spreiing gjennom artar som festar seg på skipsskrog.

Sjøfartsdirektoratet jobbar no med ei ny forskrift for Noreg, som skal redusere risikoen for å spreie framande artar med skip.