Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Vel én av ti har opplevd netthets – de unge er mest utsatt

I en ny undersøkelse om kritisk medieforståelse i befolkningen har Medietilsynet blant annet spurt om deltagelse og debattklima på nett. 

Undersøkelsen viser at en lav andel deler sine meninger på nett; én av fem oppgir at de har delt meninger og synspunkter siste halvår. Selv om en større andel blant de yngste enn blant de eldste bruker sosiale medier, er det ikke en markant større andel unge som uttrykker sine meninger og synspunkter i disse kanalene.  

Hetsende kommentarer påvirker debattdeltakelse 

Totalt har 13 prosent fått det de opplever som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett de siste seks månedene. Blant de som har delt sine meninger i sosiale medier, har nær én av tre fått slike kommentarer.  

– Tallene viser at selv om det i sum er en liten andel som opplever dette, er det en risiko for å møte hetsende eller nedsettende kommentarer når man deltar aktivt i debatten på nett. Derfor er det viktig å jobbe for et godt og trygt ytringsklima, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. 

Over 50 prosent har sett at andre utsettes for hets og nedsettende kommentarer på nett.  

16 prosent av dem som har fått kommentarer de har opplevd som hetsende, sier at de har sluttet å delta i debatter og diskusjoner på nett, mens 33 prosent svarer at de er blitt mer forsiktige med slik deltakelse. 

– I et demokratisk perspektiv er det viktig at ulike stemmer og grupper kommer til orde i det offentlige ordskiftet, og at opplevelser med hetsende eller nedsettende kommentarer ikke blir en barriere for å delta, sier Velsand.   

Størst andel blant de yngste har opplevd netthets 

En betydelig større andel blant de yngste enn i øvrige aldersgrupper oppgir å ha opplevd netthets de siste seks månedene, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er flest i gruppen 16–24 år som oppgir å ha opplevd hetsende eller nedsettende kommentarer om sine meninger eller holdninger i spesifikke saker, sin seksuelle orientering, sin religion eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse.  

Av de som svarer at de har sluttet å delta i debatter eller diskusjoner på nett, eller er blitt mer forsiktige med dette, skiller aldersgruppen 35–44 år seg ut. Her svarer 30 prosent av dem som oppgir å ha fått hetsende eller nedsettende kommentarer at de har sluttet, og nesten halvparten, 46 prosent, at de er blitt mer forsiktige med å delta i slike ordskifter. 

– Det er bekymringsfullt at slike opplevelser påvirker såpass mange unges debattdeltakelse negativt. Deres stemme er viktige i den offentlige debatten, og da må vi jobbe for at debattklimaet ikke skal være til hinder for at de bruker ytringsfriheten, sier Velsand.

Menn mener vi må tåle mer 

75 prosent av respondentene svarer at de er «enig» eller «svært enig» i påstanden om at man må kunne diskutere i sosiale medier uten å bli utsatt for hets eller nedsettende kommentarer. Mange mener likevel at det må være stor takhøyde i diskusjoner på nett. 38 prosent sier de er svært enig eller enig i påstanden «så lenge man ikke bryter loven, må man kunne si hva man vil i diskusjoner i sosiale medier.»  En mye større andel menn (48 prosent) enn kvinner (29 prosent) mener dette.  

Hele rapporten finner du her.

Du kan lese mer om kritisk medieforståelse hos Medietilsynet her.

Fakta fra undersøkelsen om netthets, ytringsfrihet og ytringstrygget: 

• 21 prosent har delt meninger og synspunkter i sosiale medier de siste seks månedene. 
• 13 prosent har fått det de opplever som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett de siste seks månedene. 
• 32 prosent av dem som ytrer seg på nett, har fått det de opplever som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett de siste seks månedene.  
• 7 prosent av dem som har fått slike kommentarer, svarer at det var på bakgrunn av meninger og holdninger de har delt, mens knappe 6 prosent har opplevd hetsende eller nedsettende kommentarer som klassifiseres som hatefulle ytringer i straffeloven. 
• En større andel menn (16 prosent) enn kvinner (11 prosent) oppgir å ha fått kommentarer på nett som de oppfatter som hetsende eller nedsettende. 
• 54 prosent sier at de har observert at andre har vært utsatt for det de oppfatter å være hetsende eller nedsettende kommentarer på nett. 
• 16 prosent av dem som har fått kommentarer de har opplevd som hetsende, sier at de har sluttet å delta i debatter og diskusjoner på nett, mens 33 prosent svarer at de har blitt mer forsiktige med slik deltakelse. 

Fakta fra undersøkelsen om feil- og desinformasjon på nett: 

• To av tre har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. Over 80 prosent oppgir å ha kommet over denne typen saker i sosiale medier.  
• Åtte av ti er bekymret for at spredning av usann informasjon bryter ned tilliten til myndighetene og mediene.   
• Kun 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nettet er sann eller usann. En langt større andel unge menn har tro på sin egen evne til å vurdere dette sammenlignet med resten av befolkningen. 

Fakta fra undersøkelsen om skjermbruk: 

• To av tre mener at de bruker for mye tid på skjerm, men under halvparten har gjort noe for å begrense egen skjermbruk.  
• Av dem som har gjort aktive grep for å redusere skjermtiden, mener de aller fleste at dette har fungert. 

Om undersøkelsen 

• Medietilsynet står bak undersøkelsen «Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen», som er utviklet og gjennomført i samarbeid med Analyse & Tall SA. 
• Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2023. 
• Norstat innhentet besvarelser fra 2147 respondenter.