Katastrofal nedgang i verdens dyrebestander

Torsdag lanserer WWF den nyeste utgaven av sin anerkjente Living Planet Report som evaluerer tilstanden til verdens dyreliv og jordas helse. Rapporten, som utgis annethvert år, gransker utviklingen i nesten 35 000 dyrebestander over hele verden fra 1970 til 2020. Årets funn er nedslående: I løpet av disse 50 årene har størrelsen på de overvåkede bestandene minket med hele 73 prosent i snitt. 

– Rapporten føyer seg inn i rekken av dystre advarsler om at vi mister natur i et alarmerende tempo, og at vi nærmer oss farlige vippepunkter for hva naturen kan tåle. Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond. 

Når naturens økosystemer ødelegges, er de ikke lenger i stand til å tilby de livsviktige tjenestene vi alle er helt avhengige av, som for eksempel mat, rent vann og regulering av klima. Et vippepunkt oppstår når de blir dyttet forbi en kritisk terskel, hvor endringene blir selvforsterkende og skadene potensielt irreversible. 

– De katastrofale konsekvensene av å miste noen av våre mest verdifulle økosystemer, vil merkes over hele verden. Akkurat nå er vi på bristepunktet, og det krever en enorm kollektiv innsats de neste fem årene for å stanse og reversere naturtapet, sier Andaur. 

Naturen forsvinner overalt  

Den største nedgangen finner vi blant arter i ferskvann, hvor bestandene i snitt har gått ned med 85 prosent, etterfulgt av arter på land med en nedgang på 69 prosent og arter i hav med 56 prosent. Rundt 600 av bestandene som inngår i tallgrunnlaget holder helt eller delvis til i Norge, og mange av dem er i tilbakegang (se faktaboks).  

Tap og ødeleggelse av leveområder utgjør den fremste trusselen, fulgt av overhøsting, fremmede arter, sykdommer, forurensing og klimaendringer. 

– Selv om situasjonen er akutt, både i Norge og i andre deler av verden, er det ikke for sent å ta grep. Vi vet hva som må gjøres. Vi har fasiten. Om hvert land følger opp den globale naturavtalen med konkrete tiltak på hjemmebane, vil vi klare å reversere naturtapet. Naturen kan komme seg raskt, bare den får sjansen, sier Andaur.  

Pinlig svak naturpolitikk i Norge  

Nylig la regjeringen frem en egen naturmelding som Norges svar på hvordan vi skal oppfylle forpliktelsene i FNs naturavtale. Sammen med forslaget til statsbudsjett for neste år, viser den at regjeringen ignorerer alvoret i naturkrisen og sender regningen til fremtidige generasjoner. 

– Statsministerens løfter om at natur og klima skal være rammen rundt all politikk har gang på gang vist seg å være en bløff. Etter snart fire år har regjeringen ingenting å vise til. Det bør være pinlig for Støre, sier Andaur, og legger til:  

– Hvis vi skal stanse naturkrisen, trenger vi kraftige politiske grep og satsinger i milliardklassen, ikke tomme løfter. Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk. 

Hele rapporten, et sammendrag, samt bilder og video kan lastes ned her: Living Planet Report 2024 

Fakta om Living Planet Report 2024  

Dette er den 15. utgaven av WWFs Living Planet Report, som publiseres annethvert år. Årets rapport bygger på utviklingen i 35 000 dyrebestander fra 5495 arter.  

Det er en gjennomsnittlig prosentvis endring i bestander av overvåkede virveldyr (pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk) globalt som måles, ikke hvor mange flere eller færre dyr det har blitt.

Funnene i de ulike utgavene av rapporten er ikke direkte sammenlignbare siden hver utgivelse inneholder nye og oppdaterte studier av dyrebestander. 

Hovedfunn i årets rapport:  

• Det er registrert en gjennomsnittlig nedgang på 73 prosent i overvåkede dyrebestander fra 1970 til 2020.  

• Nedgangen er mest markant i ferskvannssystemer (85 prosent), deretter på land (69 prosent) og i havområder (56 prosent).  

• Latin-Amerika og Karibia har opplevd en gjennomsnittlig nedgang på hele 95 prosent. Afrika har sett en nedgang på 76 prosent, mens stillehavsregionen i Asia har opplevd en nedgang på 60 prosent. 

I Europa og Nord-Amerika var det store naturpåvirkninger allerede før 1970, noe som gir en mindre negativ trend i disse regionene. Nord-Amerika har registrert en nedgang på 39 prosent, mens Europa og Sentral-Asia viser en nedgang på 35 prosent.  

Hovedårsakene til nedgangen i bestander er tap og forringelse av leveområder, primært drevet av måten mennesker produserer mat på. Andre viktige trusler inkluderer overhøsting, fremmede arter, sykdommer, forurensing og klimaendringer. 

Arter i rapporten 

Norge:  

Av de nesten 35 000 dyrebestandene som er overvåket, holder rundt 600 helt eller delvis til i Norge. Flere av disse er i tilbakegang og/eller er utrydningstruet. Dette gir oss et tydelig signal om at vi må verne om artene disse bestandene tilhører. Her er noen eksempler: 

• Pattedyr på land: Ulv, jerv, villrein, gaupe, fjellrev, brunbjørn og hjort. 

• Pattedyr i havet: Vågehval, knølhval og havert. 

• Saltvannsfisker: Vanlig uer, torsk, hågjel og svartskate. 

• Ferskvannsfisker: Laks, ørret, røye, lake og ål. 

• Fugler: Alke, lundefugl, lomvi, krykkje, ærfugl, horndykker, grågås, fiskemåke, gråmåke, låvesvale, sivspurv, gulspurv og mange flere. 

Internasjonalt: 

• Karettskilpadde: 57 prosent nedgang i antall hekkende hunner mellom 1990 og 2018 på Milman Island i Great Barrier Reef, Australia. 

• Amazonasdelfin: 65 prosent nedgang i bestanden mellom 1994 og 2016 i Mamirauá-reservatet, Brasil. 

• Brasildeltadelfin (tucuxi): 75 prosent nedgang i bestanden mellom 1994 og 2016 i Mamirauá-reservatet i Amazonas, Brasil. 

• Kongelaks: 88 prosent nedgang 1970 i Sacramento River, California, USA. 

• Afrikansk skogelefant: 78-81 prosent nedgang mellom 2004 og 2014 i Minkébé National Park, Gabon. 

• Ringpingvin: I snitt 61 prosent nedgang mellom 1980 og 2019, basert på 94 kolonier i Antarktis. 

Lyspunkter: 

• Europeisk bison (visent): Økt fra 0 (utryddet i naturen) til 6800 dyr i perioden 1950 til 2020, basert på bestander i ti europeiske land. 

• Fjellgorilla: Tre prosent økning per år mellom 2010 og 2016 i Virunga Massif, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Rwanda.