Hamarkaupangen får "bystatus" - slik fant NIKU «den forsvunnede» Hamarkaupangen med georadar

På oppdrag fra Anno Museene i Hedmark gjennomførte NIKU i 2023-2024 flere geofysiske undersøkelser på domkirkeodden på Hamar.  NIKU-rapporten fra dette arbeidet er akkurat publisert, og den viser spennende resultater ifølge prosjektleder Monica Kristiansen:

– Dette er første gangen vi får fram en rekke bygninger og bygårder som samlet tydelig viser konturene av en bystruktur. På tross av en rekke arkeologiske funn fra middelalderen har det lenge vært en diskusjon om dette egentlig kan kalles en by på rekke med de 7 andre norske middelalderbyene. Endelig kan det se ut som om man har konkrete bevis for at Hamarkaupangen var en middelalderby med bygninger, langgårder, passasjer og gater.

Arkeologisk geofysik - høyteknologisk og inngrepsfri metode 

Helt siden tidlig på 60-tallet har det innen arkeologien vært gjort forsøk på å bruke geofysiske undersøkelser i Norge innenfor kulturminneregistrering, men det var først etter 2007 at arkeologisk geofysikk virkelig begynte å gi resultater.  NIKU har i dag en stor utstyrspark og har undersøkt mange kvadratkilometer i forkant av ulike utbyggingsprosjekter og andre inngrep i grunnen. For georadarundersøkelsene på Hamar ble det  benyttet et storskala 16 kanals motorisert georadarsystem og et mindre ettkanalssystem.

–Etter prosessering viser dataene en rekke dybdeskiver hvor en i form av gråskalakart kan se ulike anomalier under bakken. Det er disse som erfarne arkeologer - i dette tilfelle med middelalderby kompetanse - kan bruke til å tolke og tegne fram arkeologiske strukturer under bakken, forteller Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi i NIKU.

Georadarundersøkelsen utløste et stort analyse- og tolkningsarbeid  

Selv om helheten i resultatene utvilsomt viser oss en bystruktur, kan ikke arkeologene alltid med sikkerhet si om det er rester av treverk, murverk, grøfter, nedgravninger eller andre typer avsetninger en ser i dataene.

– Alle funn er ikke tydelige og utvetydige; kontrasten mellom kulturlagene og de antatte bygningsrestene er ikke stor, og det er sannsynlig at mye av dette ikke er særlig godt bevart. Det vi ser er til dels svake anomalier som danner mønstre som vi kjenner igjen fra andre norske middelalderbyer, med det som ser ut som husrekker med passasjer som strekker seg sørover, mot Mjøsa, forteller prosjektleder Monica Kristiansen.

Skal en få tak i detaljene vil det kreve gravende arkeologiske undersøkelser, der man må gjøre inngrep i bakken for å avgjøre nøyaktig hva anomaliene representerer.

Les mer om undersøkelsene og finn rapporten på NIKUs nettsider: Slik fant NIKU «den forsvunnede» Hamarkaupangen med georadar — Norsk institutt for kulturminneforskning